- Her finner jeg grunn til å sitere min tidligere sjef i Statoil, Jens Christian Hauge: ’Dette er som å gjelle seg med en sløv kniv’, kommenterer Statoils første juridiske direktør, advokat Jon Rud, til Klassekampen i Bagdad. Han har nettopp pløyd gjennom resymeet med konklusjonene fra det tre dager lange symposiet i den irakiske hovedstaden hvor Iraks oljepolitikk ble gjennomgått.

«Irak går i spissen med å lette vilkårene for oljeprosjekt,» lyder overskriften i Financial Times 27. februar, åpningsdagen for seminaret. Oljeselskapene har gjenvunnet sin slagkraft, og Irak er «det første konkrete eksemplet på et globalt maktskifte som begynner å sveipe gjennom oljeindustrien», skriver avisa.

Årsaken er angivelig oljeprisene, som ligger vel hundre dollar fatet lavere enn i juli i fjor da prisen passerte 147 dollar. Dermed stiller de store oljeselskapene sterkere overfor de oljeproduserende landene, hevder Financial Times.

Utsalg

Ved årsskiftet la Iraks oljeminister Hussein al-Shahristani ut den andre anbudsrunden på elleve olje- og gassfelt, blant dem oljefeltene Majnoon og West Qurna fase 2.

Feltene produserer i dag under 600.000 fat om dagen, men rommer begge anslagsvis minst tolv milliarder fat hver. Ifølge Shahristani er bare femten av 78 kjente felt i bruk.

Irak sitter på 115 milliarder fat, verdens tredje største oljereserver, kanskje verdens største eller nest største. Nær 90 prosent av reservene vil nå bli lagt åpne for okkupasjonsmaktenes store oljeselskap. Først i køen står ExxonMobil og ChevronTexaco, British Petroleum og Royal Dutch Shell.

Linjeskifte

Den irakiske regjeringen tilbyr nå eierandeler for de utenlandske selskapene på opptil 75 prosent, mot et tidligere tak på 49 prosent.

Er dette en kortsiktig politikk for å få inn penger i statskassa når oljeprisen er lav, eller innebærer det et langsiktig politisk linjeskifte?

Spørsmålet går til Barham Ahmad Saleh, den kurdiske visestatsministeren for nasjonal sikkerhet siden juni 2004, med et mellomspill som planleggingsminister fra mai 2005 til mai 2006. Han nevnes ofte som potensiell arvtaker etter president Jalal Talabani dersom han går av etter perioden eller får voksende helsemessige problemer.

- Før var det å snakke om produksjonsdelingsavtaler (PSA) et «nei, nei». Vi har i dag stort behov for å omvurdere dette, og i politisk sjargong betyr det svært mye, svarer Saleh.

- PSA-kontrakter blir vurdert. Irak har ikke ressurser og kunnskap nok til å utvikle egen oljeindustri.

- Status quo og dagens oljepolitikk er ikke lenger akseptabel. Elementene i den nye politikken er der. Den vil nå bli evaluert og utviklet.

Utenlandske selskap

Regjeringen vil opprette et nytt oljestyre og omorganisere det statlige oljeselskapet.

- Dette er helt nødvendig, og vi kan ikke gjøre det med irakiske ressurser alene, insisterer Saleh.

Det innebærer å tilby høyere eierandeler for utenlandske selskap og senke produksjonsmålene for selskapene før de blir betalt for arbeidet.

Dermed har Shahristani snudd opp ned på Iraks oljepolitikk før den nye oljeloven er blitt vedtatt i parlamentet - og han har Saleh med seg.

- Om amerikanerne ba Saleh klatre opp i et høyt tårn og hoppe ned i et svart hull, ville han gjøre det, sier et framtredende medlem av presidentfamilien.

Linjeskiftet vil trolig møte betydelig motstand i Bagdad.

Bonanza

Irak utvinner om lag 2,4 millioner fat om dagen. San Diego Union Tribune skrev i januar at det er planer om å øke produksjonen til 4-4,5 millioner fat i løpet av 4-6 år.

Saleh kommer med helt andre tall.

-Vi har planer om å øke til 6-8 millioner fat. Om jeg forteller mer, vil det påvirke oljemarkedet, smiler han.

- Iraks oljepolitikk har vært mislykket. Vi trenger hjelp til produksjon og teknologi for å utvikle reservene til beste for folk i et gjenreist Irak.

- Olje har vært en forbannelse for Irak. Den førte til masseødeleggelsesvåpen og kriger, lyder Salehs fortelling.

Utelatt fra fortellingen er at Irak gjennom nasjonaliseringen i 1971 utviklet seg til å bli den mest moderne arabiske staten, med gratis helsevesen og utdanning.

Inntektene for olje utgjør nær 95 prosent av landets budsjett. Irak er dermed sårbar på pris.

- Det er et stort skifte tilbake til de internasjonale oljeselskapene som vinner tilbake en del av forhandlingsposisjonen de hadde før, sier Alan Murray, sjefanalytiker i Wood Mackenzie, til Financial Times.

Jon Rud peker på flere sårbare punkter i resymeet, som at oljedepartementet ikke skal kunne «gripe inn i den operasjonelle virksomheten til oljeselskapene», aller minst det som er blitt produsert (upstream).

Dessuten skal styrene i oljeselskapene få «ekstraordinær myndighet» til å «framskynde gjennomføringen av planer og overvinne administrative flaskehalser og sperrer».