I en landsby i Khogyani-distriktet øst i Afghanistan midt på natta mandag denne uka: Landsbyen sover når kanonskudd plutselig treffer og eksploderer i et hus. En far og hans lille sønn på fire blir drept, forteller Mohammed Wali, en av landsbyens eldre. I den samme landsbyen blir også to andre hus truffet av kanonskudd. Mange kuer blir drept, og noen mister en viktig del av - eller kanskje hele - sitt levebrød. Bomben er ifølge ordføreren i Khogyani skutt ut av amerikanske styrker på jakt etter Taliban-soldater i samme område. De skal ha sett talibansoldater grave ned en veibombe. Nato-talsmann Nathan Perry sier til Associated Press at de drepte en av talibansoldatene. Perry sier også at han ikke har hørt noe om sivile tap.

Dagen etter prøver folket i landsbyen å blokkere veien i protest. De krever at drapene følges av en rettsprosess. De krever at de etterlatte får erstatning. De krever at utlendingene forlater området.

- Vi ber president Karzai og nasjonalforsamlingen om å ta dette alvorlig. Hvis ikke blir konsekvensene for de utenlandske styrkene de samme som for russerne, sier Mohammed Wali i landsbyen.

Hittil i år har internasjonale styrker drept minst 200 afghanske sivile. Taliban har drept minst 300 sivile, ifølge FN.

- Straffefrihet

Rettergang kan de etterlatte i Khogyani og ellers i Afghanistan trolig se langt etter. Philip Alston, spesialrapportør for FN om utenomrettslige henrettelser og professor ved New York University, sa etter en tjenestereise i Afghanistan i slutten av mai at de utenlandske styrkene «opererer med det som ser ut til å være straffefrihet».

- Det er helt uakseptabelt for tungt væpnede internasjonale som sammen med tungt væpnede afghanske styrker vandrer rundt og gjennomfører farlige raid som altfor ofte ender med drap uten at noen tar ansvar for dem, sa Alston.

Han sier han møtte liten interesse for å følge opp sivile drap fra amerikanske og afghanske myndigheter.

- Når jeg ba om tallene for rapporterte sivile tap fra det siste året, ble jeg fortalt at disse tallene ikke er tilgjengelige i Afghanistan, som jeg fikk vite av flere høytstående militære, eller at de er hemmelige og at jeg ikke kan få dem. Når jeg spurte om resultatene for enkelte saker, for å bli sikker på om de involverte hadde blitt straffet, fikk jeg vite at slik informasjon ikke er tilgjengelig i Afghanistan og at jeg kanskje skulle lese avisene i de landene det gjaldt, sa professor Alston på en pressekonferanse etter sitt besøk.

En Nato-talsmann avviste tapstallene Alston presenterte og sa at «vi erkjenner at spørsmålet om ansvarlighet er komplekst».

Flere talibanangrep

Amerikanske og afghanske styrker drepte opp til 35 opprørere da de natt til i går utførte luftangrep mot to østafghanske byer angrepet av Taliban, ifølge en politisjef. Det afghanske forsvarsdepartementet sier nær 100 talibansoldater ble drept i Arghandab-provinsen utenfor Kandahar.

Samtidig som Taliban lider store tap, har antallet angrep fra opprørere øst i Afghanistan økt med 40 prosent i år, sammenliknet med samme periode i fjor, sier øverstkommanderende for Nato-styrkene i regionen, den amerikanske generalmajoren Jeffrey Schloesser.

Over 100 Nato-soldater er drept i Afghanistan i år, de to siste i to forskjellige angrep tirsdag.

- I grove trekk har Taliban klart å styrke seg, sier seniorforsker i Prio Kristian Berg Harpviken.

- Kurven for angrep på regjeringsstyrkene og de internasjonale styrkene går rettlinjet oppover fra 2003 og fortsetter å gå oppover i 2008, sier han.

Det er nå så farlig i store deler av landet at Afghanistan-forskeren ser det som «uaktuelt» å besøke områder «en halvtimes kjøretur fra Kabul».

Rammer sivile

- Mange måler deres styrke i hvor mye vanskeligheter de lager for regjeringen og de internasjonale styrkene, sier Harpviken. Han mener at angrepene ikke er noen god indikator på hvor sterke de er.

- Det skal ikke mange folk til for å gjennomføre slike aksjoner, understreker han.

- Mange av selvmordsaksjonene bommer på målet og rammer sivile i stedet, påpeker Prio-forskeren. De siste månedene ser det ut til at de har styrket kompetansen sin. Det har vært noen langt mer avanserte angrep i år: Serena-angrepet, bombeaksjonen i Baghlan-provinsen mot en parlamentarikerdelegasjon, og angrepet rettet mot Karzai på nasjonaldagen nylig der angriperne kom seg gjennom alle sikkerhetstiltak. Og i forrige uke kom angrepet på fengselet i Kandahar, 15 minutter unna kanadiernes hovedbase i byen. Mye tyder på at de lærer fra Irak, og at det kommer gjesteinstruktører fra Irak som har tilknytning til Al-Qaida- og talibannettverkene i grenseområdene og i Pakistan.

- Økt politisk innflytelse

- Det er bekymringsverdig at de ser ut til å få stadig større innflytelse i flere områder. De har hatt en temmelig klar strategi siden 2003 på hvordan de skal få innflytelse, og de har i stor grad lykkes. Det betyr ikke voldsom populær oppslutning, men de har støttespillere, ikke minst folk som føler seg dårlig ivaretatt og ekskludert av regjeringen. Årsakene til støtten kan være trivielle, som at en leder opplever at en politisk rival i samme område har fått en politisk posisjon av presidenten, og som da allierer seg med Taliban i stedet, sier Harpviken.

- Taliban har spilt på denne typen støttespillere for å skaffe seg innpass i lokalsamfunn. De legger betydelig press på lokalbefolkningen om ikke å støtte opp om regjeringen, men om Taliban. De presser folk til å støtte dem med penger, eller krigere, og i de verste tilfellene at Taliban likviderer lokale ledere de oppfatter som et problem. Det kan være lokale ledere med lokal oppslutning som har holdt seg rimelig nøytrale. Da oppstår det et maktvakuum. Det skaper frykt og åpner for å etablere talibaninnflytelse.

For farlig

- Jeg har reist jevnlig til Afghanistan gjennom 20 år og har aldri sett på sikkerheten som en så stor utfordring som i dag. Store områder er det helt uaktuelt å reise til, særlig sør i landet. Men sør begynner jo nå en halvtimes kjøretur utenfor Kabul, i Wardak-provinsen. Der har sikkerhetssituasjonen forverret seg så betydelig. Dit kunne jeg greit reist for et drøyt år siden, men i dag er det uaktuelt.

Den dagen det ikke er mulig å reise uten militær beskyttelse, vil det ikke være mulig for meg å drive forskning der lenger, sier Harpviken.