millioner av givere: 1,5 millioner giverne har sørget for at Obamas kampanje har samlet inn et rekordst ort beløp. Det er også første gang i historien at en av demokratenes kandidater har samlet inn mer penger enn republikanernes kandidater. [reuters/scanpix] |
- Det er to ting som kommer til å endre seg når Barack Obama blir valgt til president, sier taxisjåføren vår idet han tråkler den falleferdige drosjen gjennom ettermiddagsrushet i Washington, D.C.
- Du vet, vanligvis får presidentkandidatene penger til valgkampen gjennom oljeselskaper og andre store bedrifter. Da står presidenten i gjeld til dem. Men Obama, han har fått pengene sine fra folket. Vinner han, får de store selskapene mindre makt, og folket mer.
Den afroamerikanske sjåføren i 30-årene har selv gitt bidrag til Obamas kampanje flere ganger. Noen ganger bare 50 dollar. Det største engangsbeløpet han har gitt er 250 dollar. Og ifølge de offisielle tallene fra Barack Obamas kampanje er han ikke alene: Over 1,5 millioner mennesker har gitt pengegaver til Obamas primærvalg-kampanje. Av de 256 millioner dollarene han har fått inn gjennom pengegaver, kommer 47 prosent, det vil si 121 millioner dollar, fra enkeltpersoner som har gitt 200 dollar eller mindre.
En slik grasrotbevegelse har man aldri tidligere sett i amerikanske presidentvalgkamper. Det vanlige har vært store pengegaver fra relativt få givere. Ikke bare har de over 1,5 millioner giverne sørget for at Obamas kampanje har samlet inn et rekordstort beløp, det er også første gang i historien at en av demokratenes kandidater har samlet inn mer penger enn republikanernes kandidater. Så langt har Obama samlet inn tre ganger så mye penger som republikanernes kandidat, John McCain.
- Dette er helt klart en demokratisering. Gjennom alle disse små gavene er folket blitt aktivisert, og innflytelsen til de pengesterke selskapene og organisasjonene, for eksempel forsvarsindustrien, er blitt svekket, sier historieprofessor Ole O. Moen, som har jobbet med USA som spesialfelt i mer enn 40 år.
Det er først og fremst den aktive bruken av internett som har revolusjonert måten amerikanerne driver valgkamp på. Klikker du deg inn på Obama-kampanjens offisielle hjemmeside, er det første som møter deg muligheten til å gi penger til kampanjen. Du krysser av på hvilket beløp du vil gi, alt fra 25 til 2300 dollar. Så oppgir du om du bruker Visa, MasterCard, American Express eller Discover, og taster inn kortnummeret - så enkelt.
Før valget i 2004 prøvde den tidligere guvernøren i Vermont, Howard Dean, seg på den samme grasrotbevegelsen - og klarte faktisk å samle inn nærmere 150 millioner kroner. Han maktet likevel ikke å sikre nominasjonen fra Demokratene, og måtte til slutt se seg slått av John Kerry, som tapte valget for den sittende presidenten George W. Bush.
Men det er ikke bare på nett Obama er banebrytende når det gjelder pengeinnsamling. Han har også vært i front når det gjelder donasjoner over mobiltelefon. Flere ganger, etter å ha talt til store forsamlinger, har han oppfordret tilhørerne til å ta opp mobilen for å registrere seg som givere. Og resultatet har ikke latt vente på seg. Hver dag i 2008 har kampanjen samlet inn over én million dollar. De mest optimistiske forventer at han kommer til å nå 500 millioner dollar innen presidentvalget er over. Det er et beløp ingen andre presidentkandidater noensinne har vært i nærheten av.
Den sterke nettsatsingen forklarer ikke Obama-kampanjens suksess alene. Ifølge Moen har Obama klart å nå helt nye velgergrupper: de unge. Og i motsetning til majoriteten av John McCains velgere, som er eldre, er de unge ivrige nettbrukere. En undersøkelse gjennomført av The Pew Reaserch Center for The People & The Press, viser at en fjerdedel av amerikanerne har funnet informasjon om årets presidentkandidater på nettet. Ser man på aldersgruppen 18 til 29 år, er tallet imidlertid hele 42 prosent. Det er over dobbelt så mange som under presidentvalget i 2004. Denne aldersgruppen oppgir dessuten nettet som sin hovedkilde til informasjon om presidentvalget.
McCain-kampanjen er fullstendig klar over hvor viktig nettet er for å nå fram til de unge velgerne, og har satset friskt på interaktive hjemmesider med videofunksjoner og salg av valgeffekter som kopper og T-skjorter. På YouTube ligger det dessuten flere hundre videoer av de ulike kandidatene. Hillary Clinton, som trakk seg fra valgkampen forrige uke, forteller på Facebook at hun er dårlig til å systematisere skapene sine, og ikke er særlig flink til å lage mat. Men eggerøre er hun ekspert på. McCain liker på sin side fisking, basket og historie. Og en av favorittfilmene er selvsagt «Letters From Ivo Jima».
Til tross for denne innsatsen, og den til dels private utleveringen, har McCain bare litt over 135.000 Facebook-venner. Hillary Clinton har litt over 159.000, mens Barack Obama er den ukronede nett-kongen, med nærmere 881.500 «venner».
- Det Obama gjør nå er virkelig stort. Han har appell til nye velgere, og representerer noe nytt. Han har klart å engasjere de unge, særlig unge svarte. Det er en påtakelig følelse av at det er noe nytt på gang i Washington, sier USA-ekspert Moen.
Øverst på nettsiden der man kan gi penger, står det for eksempel: «Denne kampanjen handler om å skape en annen type politikk. Vi tar ikke penger fra lobbyister eller politiske grupperinger, og vi skal bygge en bred base av individuelle givere for å forsikre oss om at de eneste denne kampanjen har forpliktelser ovenfor, er folket. Det starter med deg. Gi ditt bidrag ved å bruke skjemaet under.»
Sjefsinnsamleren Obama går altså, ironisk nok, til valg på motstand mot en politisk dagsorden styrt av pengegaver og giverinteresser. Men hvor sannsynlig er det at han kan endre den særinteressestyrte politikken i Washington D.C. og forandre USA?
- Det amerikanske politiske systemet, med alt det innebærer av lobbyisme og store pengegaver, er svært innarbeidet. Så det tror jeg ikke han får gjort noe med. Vi står nok ikke ovenfor en voldsom folkerevolusjon, for å si det sånn, sier Moen.
Men om Obama ikke klarer å endre Washington, D.C., ser ikke Moen bort fra at Obama kan tilføre noen ukonvensjonelle bidrag til administrasjonen - og på den måten få i gang gradvise endringer.
- Obama har på en måte hatt alle odds mot seg fra starten, men se hvor han er nå. Alt kan skje, sier Moen.
For det er ingen liten oppgave Obama tar på seg når han lover å gjøre politikken mindre avhengig av lobbyister og særinteresser.
Penger og valg har vært svært tett knyttet sammen siden demokratiets opprinnelse i USA. Av fire millioner innbyggere under den amerikanske revolusjonen, fikk bare 800.000 landeiere lov å stemme. Gjennom hele historien har presidentkandidatene vært avhengige av store pengegaver for å stille til valg. Abraham Lincoln ble for eksempel slått konkurs da han i 1858 måtte ta av egne midler for å finansiere valgkampen for en plass i Senatet. Dette til tross for 500 dollar i gaver fra rike givere. Som den tidlige Colorado-guvernøren Richard D. Lamm har sagt det: «Politikere er til salgs. Og alt du trenger for å bevise at noen spesielle interesser investerer pengene sine effektivt, er å se på resultatene. De får det, stort sett, som de vil.»
I 1971 vedtok imidlertid Kongressen «the Federal Election Campaign Act», som gjorde det mye vanskeligere å samle inn store pengebeløp til kampanjene. Så, i 1974, mye grunnet misnøyen etter Watergate-skandalen, ble loven innskjerpet ytterligere. Den foreløpig siste lovendringen for å begrense pengenes makt over politikken kom i 2002, der det ble lagt ned et forbud mot såkalt soft money - det vil si de pengene som blir samlet inn direkte til partiet for å drive valgkamp for en kandidat. Det er imidlertid ikke ulovlig for uavhengige grupperinger å samle inn penger og drive politisk arbeid, og enkeltpersoner kan gi pengegaver på opp til 2300 dollar, både i nominasjonsfasen og under selve presidentvalgkampen. Denne lovendringen har gjort Obamas grasrotinnsamling ekstra viktig. Mens mange av Clintons og McCains støttespillere allerede har gitt den øvre grensen av det som er lov, har Obamas mange støttespillere mer å gå på. Sannsynligheten for at han vil få flere små gaver i løpet av de siste månedene før valget, er derfor stor.
- Med mange små, i stedet for få store, givere, øker muligheten for å stille på lik linje når det gjelder politisk innflytelse - uavhengig av inntekt, sier Moen.
Men til tross for svært mange givere fra grasrota, får også Obama støtte av store, globale selskaper som Google, Sony, 20th Century Fox og de siste årenes mye omtalte Citigroup. Kjendiser støtter også opp, deriblant Jennifer Aniston, George Clooney, Jodie Foster og Bill Gates.
Tidligere president Harry Truman har sagt: «Når folk er ivrige etter å gi deg masse penger til en politisk kampanje, må du alltid spørre deg selv hvorfor. Folk gir bare ikke bort penger uten grunn.» Men kanskje hjelper det noe om giverne er mange nok?
Obama-kampanjens innsamlingsperiode er langt fra over, og mange spekulerer i om han, nå når Hillary Clinton har trukket seg, bør ta over hennes største bidragsytere. Eller vil det gi feil signaler i forhold til «grasrotbevegelsen»? Clintons viktigste støttespillere skal møte Obamas nasjonale finanskomité i Chicago 19. juni, der mye kan bli avgjort. Moen tror imidlertid støtte fra de velgerne som har støttet Clinton, deriblant de store fagforeningene og den lavere middelklassen, kan bli svært viktig dersom Obama skal vinne presidentvalget.
- Skal han vinne, er han selvfølgelig avhengig av å få med seg så mange velgere som mulig. Clinton har 18 millioner amerikanske støttespillere, og jeg tipper Obama er villig til å svelge noen sure sitroner for å få dem med på laget. For eksempel gjennom å gjøre Clinton til justisminister, sier Moen.
Men før han kan velge justisminister, må Obama slå Republikanernes kandidat, John McCain. Og den videre valgkampen er forventet å bli både hard og skitten, med store svertekampanjer fra den republikanske leiren. Da kan de mange millionene som er samlet inn komme godt med, for det koster penger å tilbakevise rykter. Vietnam Swift-boat veteranene klarte for eksempel å ramme presidentkampanjen til demokratenes kandidat John Kerry hardt i 2004, gjennom å sette spørsmålstegn ved Kerrys innsats i og etter Vietnamkrigen.
- Jeg tror alle frykter Swift-boatingen, at de skal sende utallige tv-innslag om pastor Wright, sier en av Obamas anonyme pengeinnsamlere til The New York Times.
Han sikter til Obamas tidligere pastor i the Trinity United Church of Christ i Chicago, Jeremiah Wright, som gjennom sine «upatriotiske» og rasistiske uttalelser i mars 2008, allerede har gitt Obamas kampanje kraftige sår.
Obama har dessuten brukt store deler av kampanjen sin på å slå tilbake mot nett-ryktet som påstår at han er muslim. En spørreundersøkelse gjort av Pew Research Center i mars i år, viste at én av ti amerikanere fortsatt trodde på ryktet.
Som journalist Stephanie Mencimer skriver på nettsiden «The Buying of the President 2008»: «I alle presidentvalgkamper, har kandidatene to oppgaver de må gjennomføre for å lykkes. Den første er relativt enkel: å markedsføre seg selv. Den andre er å slå ut motstanderen.»
Hun anslår at hver av kandidatene kommer til å bruke mer enn én million dollar på researchere som kan grave opp ufordelaktige historier om motstanderen.
For selv om nettet gjør det lettere å bidra til valgkampen, og sider som YouTube gjør at det er mulig å se talene til presidentkandidatene i sin helhet - ikke bare en 30 sekunders redigert versjon på tv - så er det fremdeles ingenting som får så mye oppmerksomhet i valgkampen som de personlige fadesene. De mest omtalte sakene så langt har, uten sammenlikning, vært uttalelsene til Obamas pastor Wright, McCains tidligere affære, og Hillary Clintons uttalelser om Bobby Kennedy, som enkelte mente hentydet at Obama ville bli skutt og drept.
«Du vet, vi må samle inn mer penger. Det er den største utfordringen vi har. Og vi ser etter kreative måter å gjøre det på. ’Hvis jeg må selge en nyre, så er det greit’, liksom. Jeg tror kanskje vi kommer dit snart,» sa Mike Huckabee, en av de republikanske presidentkandidatene under dette valget.
Obama har så langt funnet bedre måter å samle inn penger på enn å selge organer. Men hvor viktig har det vært?
- Kan man si det så enkelt at nettsatsingen til Obama kan avgjøre det amerikanske presidentvalget?
- Ja, mener Moen, som tror Obama har en god sjanse til å bli USAs neste president.
- Han vinner?
- Det sa jeg ikke. Det er aldri godt å vite med amerikanerne. Men jeg tror som sagt han har en god sjanse, sier Moen.
Det må være gode nyheter for drosjesjåføren og Obama-patrioten i Washington, D.C. Som bortsett fra mer makt til folket, tror Obama vil tilføye nok en viktig dimensjon dersom han blir president:
- Jeg har tre barn. De svarte forbildene de har i dag er hiphopere og idrettsstjerner. Med Obama vil de få et svart forbilde med utdanning. Det tror jeg vil inspirere mange.
«Obama, han har fått pengene sine fra folket. Vinner han får de store selskapene mindre makt, og folket mer»
Taxisjåfør Washington, dc
«Med mange små givere, øker muligheten for å stille på lik linje når det gjelder politisk innflytelse»
Ole O. Moen, USA-ekspert
Nettutgaven gir deg et lite utvalg fra dagens avis. For å lese hele avisen kan du abonnere.