Rapporten som gir den sivil-militære innsatsen bunnkarakter, kom i går. I dag er utenriksminister Jonas Gahr Støre i Paris for å delta på en internasjonal konferanse til støtte for Afghanistan.

Den militære bistanden er både feilslått og farlig, fastslår den uavhengige forskningsrapporten «Afghanske hjerter, afghanske sinn - en gransking av afghanske oppfatninger av sivil-militære forhold».

- Militæret må forstå hvordan deres handlinger påvirker sivile aktører og landets innbyggere, sier Cares landdirektør i Afghanistan Lex Kassenberg. Han mener at «Afghanistan forsøples av mislykkede militære bistandsprosjekter og en usikker sikkerhetssituasjon». Care er en av bistandsorganisasjonene som står bak rapporten.

Bistand med baktanker

- Hovedproblemet et at PRT-ene (Provincial Reconstruction Teams, journ.anm.) og andre militære bruker bistandsmidler til å bygge opp under sine militære operasjoner. Derfor blir ikke penger brukt for å gi bistand, men med den hensikt å oppnå tillit fra lokalbefolkningen, sier Marit Glad, politisk rådgiver for i Care Afghanistan, på telefon fra Kabul.

- Det er også et stort problem at det er lite forskning på hva pengene i den militære bistanden faktisk brukes til. PRT-prosjekter forteller hvor mange penger de har brukt, men ikke hva de faktisk oppnår. Det er mange eksempler på dårlige PRT-prosjekter generelt. For eksempel bygger PRT-ene skoler, men uten å koordinere med utdanningsdepartementet, som ikke budsjetterer til lærerlønninger fordi det ikke vet at skolene eksisterer. Andre steder bygges skoler som er altfor store. Lokalbefolkningen trenger kanskje et klasserom, mens ti blir bygget. Det er bortkastede penger.

Marit Glad mener de militære ikke har riktig kompetanse for å drive med bistand og nødhjelp,

- Det hele er nytt for dem, og de vet ikke hvordan de skal gjøre det. Fra et bistandsperspektiv skal vi vise at vi gjør forskjell i folks liv, mens den militære bistanden driver bistand for å nå militære mål. Folk skal få hjelp fordi de trenger det, ikke for at de skal være snille eller fordi de er politisk viktige.

Farlig mistenksomhet

- Det hevdes stadig at den militære bistanden fører til en bedre sikkerhetssituasjon, men dette er ikke bevist. Virkeligheten er at sikkerhetssituasjonen er verre i dag enn for et par år siden. Derfor der det grunn til å spørre seg om dette er en god strategi, sier Glad.

Sammenblandingen av sivil og militær bistand fører til at afghanerne blir usikre på om NGO-ene har forbindelser til militæret. Dette fører til mistenksomhet, som er farlig, påpeker Glad.

- Så og si alle nasjonene som deltar i militære operasjoner bruker hvite biler, Norge inkludert. Norge har imidlertid satt klistremerker på sine. Det er i strid med Geneve-konvensjonene at militære bruker umerkede hvite biler, som er bistandsorganisasjonenes symbol. Dette har ført til at sivile biler blir utsatt for veibomber. I flere tilfeller har vi senere fått greie på at angriperne trodde at bilene var kjørt av militære.

Beskyttes av lokal støtte

Bistands- og nødhjelpsorganisasjonenes arbeidsforhold blir vanskeligere og vanskeligere i Afghanistan. Bistandsarbeidere blir kidnappet, matkonvoier ranet. I fjor ble 15 bistandsarbeidere drept og 88 kidnappet. Hittil i år er det meldt om 42 angrep på hjelpearbeidere, ifølge Care.

- Det siste vi trenger er å bli sett på som knyttet til PRT-ene og militære. Vi har ingen beskyttelse, vi kjører rundt uten eskorte eller væpnede vakter, vi har heller ikke skuddsikre kjøretøyer, Hvis de vil ta oss kan det det. Vår beskyttelse ligger i lokalbefolkningen og hva de syns om oss, Hvis vi bistandsarbeidere forbindes med militære operasjoner der sivile blir drept, er det en stor sikkerhetsrisiko for oss. Noen steder blir vi fortalt at «hvis dere anses for å ha forbindelser til PRT-ene, kan dere ikke jobbe her mer».

- De ser alle like ut

Rapporten bygger på intervjuer med lokalbefolkningen og hjelpeorganisasjoner i landet. Mange av dem tilbakeviser at samvirket mellom den sivile og militære innsatsen i Afghanistan virker.

- Vi prøver å holde PRT-ene vekk fra våre kontorer og har ikke noe med dem å gjøre fordi det fører med seg trusler fra opprørere og mistenksomhet fra våre målgrupper, sier en representant for en afghansk NGO i Kabul i rapporten.

- Regjeringen, PRT-er, NGO-er, de ser alle helt like ut - de er utlendinger for oss, selv om det er lokalt ansatte blant dem, sier et medlem av et eldreråd i Uruzgan i rapporten.

- Folk hater militæret og kaller dem amerikanere. Vi har eksempler der folk har ødelagt det amerikanerne har bygd i Shawak-distriktet og latt NGO-ene jobbe i stedet, sier en lokal journalist i Paktia.

- PRT-folka kommer i uniformer og med massiv sikkerhet og folk hater det, sier en regjeringsansatt i Uruzgan.

- Sivilt og militært skille

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ikke fått lest rapporten, men sier i en kommentar til Cares pressemelding om rapporten:

- La humanitære aktører drive bistand alene for å dekke humanitære behov, snarere enn å bruke bistand for å oppnå politiske og militære mål. Fra norsk side gjør vi det vi kan for å bidra til det skillet. Det fins situasjoner der de sivile bistandsorganisasjonene ikke kan gjøre arbeid som redder liv på grunn av sikkerhetssituasjonen, og da kan det heller ikke være riktig at folk i uniform skal stå å se på at mennesker dør foran øynene på dem. Men det er ekstremsituasjoner, og i de fleste tilfeller bør det være slik at det er sivile som yter humanitær bistand nettopp for ikke å politisere den, sier Støre.