Da Klassekampen gikk i trykken i går hadde Nepals kommunistparti (maoistene) vunnet 101 av de 181 delegatene fra enkeltmannskretsene som var ferdig opptalt. Nepali Congress, som har dominert det politiske livet i Nepal i flere tiår, lå på andreplass med 31 seter, mens Nepals Kommunistparti-UML lå på tredjeplass med 25 seter.

De 601 setene i den grunnlovgivende forsamlingen blir fordelt med 240 seter valgt i enkeltmannskretser og 335 seter fordelt etter proporsjonalt valgsystem. De siste 26 setene skal gå til interrimregjeringen som skal utnevnes etter valget.

Resultatene for de 240 enkeltmannskretsene er ventet å være klare i løpet av ti dager. Reslutatene for de siste 335 setene forventes ikke å foreligge før om flere uker.

Valgdeltakelsen i Nepals første frie valg siden 1999 var på over 60 prosent av landets 17 millioner stemmeberettigete. Valget gikk stort sett fredelig for seg, og ble overvåket av over 64.000 nasjonale observatører og rundt 1000 internasjonale observatører. Blant de internasjonale observatørene som har gitt valget godkjentstempel er den tidligere amerikanske presidenten Jimmy Carter.

Overrasket

Den voldsomme valgvinden for maoistene kom som en overraskelse på de fleste kommentatorer, som hadde spådd at maoistene ville havne på tredjeplass. Heller ikke maoistene selv hadde våget å håpe på et så godt resultat.

- Vi visste at vi hadde stor støtte i folket, men vi hadde ikke forestilt oss en seier i denne størrelsesorden, sier den sentrale maoistlederen Chandra Prakash Gajurel til nyhetsbyrået AFP.

- Nå som landet går mot et nytt system, vil de som har styrt dette landet i lang tid fremdeles kunne være en trussel mot denne nye endringen, sa Gajurel, med klar brodd mot kong Gyanendra og hans allierte.

Det er ventet at den første viktige politiske beslutningen til den nye nasjonalforsamlingen vil bli å oppløse monarkiet og innføre republikk.

Feirer seieren

Maoistene feirer valgseieren, men forsikrer også at de vil jobbe for samarbeid med de andre partiene om å danne en koalisjonsregjering, som avtalt før valget. De vektlegger også at de ønsker et godt forhold til de mektige nabolandene India og Kina.

- Vi har forpliktet oss på fredsprosessen og flerpartidemokrati og på å gjenoppbygge dette landet, sier maoistpartiets stifter og leder Pushpa Kamal Dahal (Prachanda) til BBC.

Prachanda vant selv valget i en enkeltmannskrets i Katmandudalen. Når kongedømmet blir erstattet med en presidentstyrt republikk, er han en sannsynlig ny president

- Alt Prachanda tidligere har sagt bærer bud om at maoistene vil oppfylle sine demokratiske forpliktelser. Vi skal gi dem alle muligheter til å lykkes, men samtidig forlange at de etterlever demokratiske spilleregler, sa den norske utviklingsministeren Erik Solheim søndag til NTB.

Solheim og norske myndigheter har lenge vært engasjert i situasjonen i Nepal, som er et av Norges hovedsamarbeidsland for utviklingshjelp. Solheim mener de nye makthaverne i Nepal står foran en stor utfordring.

- Nepal er et komplisert land med en veldig voldelig historie. For maoistene vil det være en kjempeutfordring å gå fra en utenomparlamentarisk tilværelse til å styre landet, sier Solheim til NTB.

Fra krig til valg

Nepals kommunistparti (maoistene) førte væpnet kamp mot regjeringen fra 1996 til april 2006. Et hovedmål var å få slutt på kongedømmet og etablere republikk.

Kong Gyanendra oppløste i 2002 nasjonalforsamlingen, og i 2005 sparket han regjeringen og tok all makt selv.

Maoistene avsluttet den væpna kampen etter seieren i det demokratiske folkeopprøret Jana Andolan i april 2006, da kongen ble presset til å gi fra seg makten igjen.

Sommeren 2006 startet fredssamtaler, og en fredsavtale ble inngått i november samme år mellom maoistpartiet og den såkalte Sjupartialliansen. Maoistene ble med i interrimparlamentet, og gikk inn i regjeringen i april i fjor. Maoistenes geriljasoldater flyttet inn i leire der våpnene ble låst ned.

Maoistene forlot regjeringen i protest i september i fjor, etter at Sjupartialliansen avviste kravet om å avsette kongen før valget på grunnlovsgivende forsamling. Det var også uenigheter om hvilken valgmodell som skulle benyttes. Maoistene ville at alle representantene til grunnlovsgivende forsamling skulle velges etter et proporsjonalt system.

I desember vedtok den midlertidige nasjonalforsamlingen å avskaffe monarkiet og gjøre Nepal til en føderal demokratisk republikk. Vedtaket må stadfestes av den nye grunnlovsgivende forsamlingen. Etter dette gikk maoistene igjen inn i regjeringen.

Kravet om at alle representantene skulle velges etter en proporsjonal valgmodell fikk maoistene ikke gjennom før valget. Det kan vel tenkes de smiler litt ekstra når det nå viser seg at de gjør et svært godt valg nettopp i de enkeltmannskretsene de ville ha bort. Alle topplederne i maoistpartiet har vunnet i sine valgdistrikter, de fleste med god margin.