Steve Thornton har sans for historie. Til daglig er fagforeningsmannen fra Connecticut nordøst i USA nestleder i en lokal avdeling av tjenesteforbundet Service Employees International Union (SEIU), District 1199 New England, som organiserer ansatte i privat og offentlig helsesektor.

Thornton forteller at fagforeningen hans var tidlig ute med å kritisere Vietnam-krigen, i en tid da USAs fagbevegelse fortsatt støttet lojalt opp om krigen. Han nevner - med tydelig stolthet - at Martin Luther King jr. besøkte fagforeningen kort tid før attentatet i 1968, og at King da understreket hvilken betydning fagbevegelsen kan ha i fredsarbeid.

- Han håpet at den høye, klare stemmen fra fagbevegelsen kunne være den avgjørende stemmen som tippet vektskålen i retning av fred, sier Thornton når Klassekampen møter ham i Oslo.

Mens tusenvis marsjerte ned Hollywood Boulevard i Los Angeles i protest mot Irak-krigen lørdag, holdt Thornton appell utenfor den amerikanske ambassaden i Oslo under markeringen som ble arrangert av Fredsinitiativet, Hent soldatene hjem og Ingen krig i mitt navn. Rundt fem hundre møtte opp utenfor Stortinget på markeringen fem år etter USAs invasjon av Irak.

- Historisk

Førti år etter Kings oppfordring i District 1199 har den amerikanske fagbevegelsen gjenopptatt fredsarbeidet. Thorntons fagforening er en av nesten 180 avdelinger i koalisjonen US Labor Against the War (USLAW), fagforeninger som ifølge ham representerer rundt fire millioner medlemmer.

- På 60-tallet og 70-tallet spilte fagbevegelsen en rolle i fredssammenheng, men ikke en kritisk rolle. Den offisielle fagbevegelsen AFL-CIO var sterkt for Vietnam-krigen. Det betyr ikke at medlemmene deres var det, forklarer Thornton, som slår fast:

- I et århundre har holdningen i den amerikanske fagbevegelsen vært å støtte ethvert amerikansk militært eventyr.

Men etter invasjonen av Irak skjedde det noe. To år etter opprettelsen av USLAW i 2003 tok AFL-CIO et offisielt standpunkt på nasjonalt nivå, der de fastslo at krigen måtte stanset og at styrkene måtte trekkes ut raskt.

- Det var historisk, sier Thornton.

Rammer arbeidere

Det alltid er de rike som erklærer krig, mens det er arbeiderne som kjemper og dør, påpeker Thornton, som daglig ser at Irak-krigen slår tilbake på arbeidsfolk i USA.

- Vi vet at krigens byrder alltid har blitt lagt på arbeidsfolk og de fattige. Vi har ikke verneplikt i USA, men vi kaller det en økonomisk verneplikt. Folk opplever at å verve seg er den eneste måten for dem å få utdanning, opplæring og kvalifikasjoner, sier Thornton.

Krigen koster, og noen må betale.

- Jeg har en kollega som har en sønn på tre år. Nathan ble født i krigstid. På en eller annen måte vil man merke virkningene av krigen, sier Thornton og påpeker at det nylig ble anslått at de totale kostnadene av Irak-krigen for USA på sikt kan bli 15.500 milliarder kroner.

- Hvem er det som kommer til å måtte betale for dette? Det er Nathan. Og hvis John McCain blir president, vil Nathan kanskje måtte dra til Irak. McCain har sagt at han vil at vi skal være i Irak i hundre år.

Thornton påpeker at republikaneren McCain, Vietnam-veteran og torturoffer, støttet president George W. Bushs torturlov som blant annet ikke forbyr såkalt «waterboarding», der man bruker vann for å fremkalle kvelningsfølelser hos offeret.

Igjen viser Thornton til historien: Vanntortur er en metode amerikanerne brukte også i landets første krig på 1900-tallet, på Filippinene.

Torturloven er bare en av skandalene som har fått stadig flere amerikanere til å snu seg mot Irak-krigen. De føler at krigen er en kontinuerlig krenkelse av deres verdier. Som Bruce Springsteen synger i sangen «Long Walk Home»:

You know that flag flying over the courthouse / Means certain things are set in stone / Who we are, what we'll do and what we won't

Stemningsendring

- Når jeg snakker med tilfeldige mennesker, mennesker som ikke er politiske, som ikke er demokrater og som ikke engang stemmer, nøler de ikke med å si at det er mot denne krigen. Det er en stor endring siden krigens begynnelse og absolutt siden 11. september 2001, da folk var redde for å si noe som helst som kunne oppfattes som upatriotisk, sier Thornton.

- Hver uke, oftest på lørdager, samles folk i sentrum av byen sin med plakater med antikrigsbudskap. En venn av meg - hun er 90 år - gjør dette i West Hartford, Connecticut. I begynnelsen var det slik at noen tutet hvis de støttet budskapet, mens andre ga finger'n. Men i dag får de i overveldende grad positive tilbakemeldinger, hver uke. Disse gruppene er de beste barometrene på vanlige folks holdninger.

Stemningsendringen kom klarest til uttrykk ved valget i 2006, da republikanerne mistet sitt flertall i Senatet, mener Thornton.

- De tapte fordi demokratene sa de ville avslutte krigen. Det har de ikke gjort. Faktisk har de fortsatt å finansiere krigen, legger han til.

Når han blir spurt om Barack Obama eller Hillary Clinton kommer til å avslutte krigen dersom en av dem blir USAs neste president, sier Thornton følgende:

- Jeg mener svaret er nei. Det er vi, folket, som skal avslutte krigen. Jeg tror bare en uavhengig fredsbevegelse vil kunne avslutte krigen. Husk at Vietnam-krigen ble avsluttet under Nixon. Dersom Obama eller Clinton ikke umiddelbart trekker ut styrkene, vil ansvaret ligge på våre skuldre.