I går demonstrerte 15.000 arbeidere ved den egyptiske tekstilbastionen Mahalla tekstilfabrikk igjen. Demonstrasjonene har holdt på siden bedriftens 24.000 ansatte streiket i desember i fjor. Demonstrasjonene spredte seg til mange andre sektorer i staten og i nylige privatiserte bedrifter. Egyptiske aviser skriver i perioder om «arbeidernes opprør» og «demonstrasjonsbølgen».
Egyptian Workers and Trade Union Watch, en frittstående organisasjon, har nylig utgitt en rapport som viser at bare i september i år har det vært over 94 protestaksjoner i Kairo og andre fylker i landet.

Nye streikende

220.000 arbeidere skal i løpet av september ha deltatt i aksjonene - 50 000 av disse har deltatt i direkte demonstrasjoner, streik og beleiring av arbeidsplassen, og bortimot 170.000 har uttrykt misnøye og truet med streik og demonstrasjoner.
Klassekampen dekket demonstrasjonen ved den samme tekstilfabrikken forrige måned. Arbeiderne avsluttet streiken etter en uke, da de fikk utbetalt en del av sin bonus og det ble lovet at staten skulle innfri de fleste kravene deres.
– I dag starter forhandlinger med konsernsjefen. Dersom vi ikke får innfridd våre sentrale krav, vil vi gå ut i ny streik, forteller Sabah Aly, en tekstilarbeider ved Mahallah tekstilfabrikk til Klassekampen over telefon fra Mahallah, som selv setter kravet om et uavhengig fagforbund øverst på listen.
På søndag demonstrerte ansatte ved likningsetaten for eiendomsskatt med krav om å likestilles i lønn med andre ansatte i likningsetaten.
I går startet ansatte i telefonvesenet sin streik, og i dag har ansatte ved havnemyndighetene varslet at de går ut i streik.
Alle har ganske like hovedkrav: bedre lønn, utbetaling av innestående bonus, en slutt på midlertidig ansettelse og regulerte arbeidstider og et uavhengig fagforbund.

Uakseptable vilkår

Kamal Abbas, leder av Senteret for tjenester til arbeidere og foreninger, tviler ikke på at dette er en demonstrasjonsbølge som ikke vil roe seg ned med det første.
Staten beskylder Abbas og hans organisasjon for å oppfordre til demonstrasjoner, og for å hjelpe til med organiseringen av dem.
– Det som oppfordrer arbeiderne til aksjoner er de uakseptable forholdene de jobber under, uttaler han til Klassekampen fra Kairo.
Abbas viser til to hovedårsaker til urolighetene blant egyptiske arbeidere: mangelen på et demokratisk og representativt fagforbund og en umenneskelig høy prisstigning.
– Fattigdommen sprer seg. Det som oppfordrer arbeidere til streik er ikke min organisasjon, men det faktum at de tjener så lite at de ikke får lønnen til å strekke til midten av måneden, sier han til Klassekampen.
Rapporten fra Egyptian Workers and Trade Union Watch slår fast det samme.
Egypt har i følge en nylig utgitt rapport fra FN-kontoret i landet, hatt en kumulativ vekst i økonomien i perioden fra 2000 til 2005 på 21 prosent. Siden 2005 har landet hatt en årlig vekst på 7,1 prosent.
Samtidig slår rapporten fast at andelen fattige egyptere som ikke klarer å dekke sine mest elementære krav økte i samme periode fra 16,8 prosent til 19,7 prosent.

Svakt forbund

En like viktig årsak til demonstrasjonsbølgen er ifølge Abbas at Egypts sentrale fagforbund ikke er annet enn en del av statsapparatet.
Til tross for at forbundets representanter bestemmes ved valg, mener Abbas at valgfusk sørger for å slippe inn regjeringstro kandidater til postene, og holder uønskede kandidater utenfor nominasjonsprosessen.
Ibrahim Alazhary, generalsekretær for det offisielle sentrale egyptiske fagforbundet, var i dag ikke tilgjengelig da Klassekampen kontaktet ham for kommentar.
Abbas' senter ble etablert i 1990, og har siden den gang holdt seminarer for arbeidere, der de fikk opplæring i hva som er deres rettigheter i henhold til nasjonale og internasjonale reguleringer, det ble gitt gratis juridisk bistand til arbeidere og arrangert kampanjer til støtte for arbeidernes krav.
– Vi har også hele tiden støttet arbeidernes streikerett. Vårt engasjement har vært pinlig for regjeringen og det formålsløse regjeringstro forbundet, sier Abbas.
Han hevder at dette er årsaken til at staten med makt stengte organisasjonens lokaler i april i år. Han sier at organisasjonens aktivitet ikke har stanset opp på grunn av det.
– Hva tror du vil skje i tiden som kommer?
– Jeg tror staten vil gjenåpne våre kontorer, og at demonstrasjonsbølgen vil fortsette. Til slutt vil staten måtte anerkjenne at arbeiderne har rettigheter som de må få, svarer han.
Han roser staten for måten de har taklet demonstrasjonene. Hittil har staten vært ytterst forsiktig med å bruke sikkerhetsstyrker.
– Det var andre boller da jeg deltok i den inntil da største arbeiderdemonstrasjonen i 1989. Da demonstrerte 17 000 arbeidere i jernindustrien. Sikkerhetsstyrkene angrep fabrikken og skjøt og skadde flere titalls demonstranter. En kollega mistet livet, minnes Abbas, som setter pris på at staten i dag velger mer fredelige midler mot demonstrantene.