- Jeg klarer ikke å se hvordan et sosialdemokratisk prosjekt skal kunne hevde seg i framtida, sier Torbjørn Røe Isaksen.

Stortingspolitikeren har tilbrakt helga på kommunekonferanse i Høyre, og er oppløftet av den svenske valgkampen, der den borgerlige koalisjonen ser ut til å beholde makten etter fire år i regjering. Også i Norge sliter Arbeiderpartiet, og på flere målinger har Høyre nå overtatt rollen som Norges største parti.

- Det vi ser i Sverige er at Moderaterna er i ferd med å utfordre Sossarna som «det svenske partiet». Normaltilstanden er ikke lenger at sosialdemokratiet skal styre, det kan være like naturlig at de borgerlige har regjeringsmakten. Det var dette vi trodde skjedde i Norge i 2001, men så viste altså Ap seg å være seigere, sier Røe Isaksen.

Han minner om det betydelige velgertapet Arbeiderpartiet har hatt i Norge de siste femten årene.

- Til og med på åttitallet var normalsituasjonen at Arbeiderpartiet hadde førti prosent. Nå ligger de sted mellom 25 og 35, og kan også havne enda lavere.

- Tredje vei i blindgate

På 90-tallet forsøkte Tony Blair og andre samtidige partiledere å revitalisere det sosialdemokratiske prosjektet gjennom å forsøke å skape breie folkepartier som ikke lengre var tuftet på grunnleggende klassemobilisering. Røe Isaksen mener nå at den tredje veien er gått tom for damp.

- Problemet med tredje vei var at man adopterte noe av det verste fra høyresiden, nemlig en skjematisk tro på markedsøkonomien. Sosialdemokratiet har alltid vært disponert for grunnleggende skjemaer, sier Røe Isaksen.

- Du framstiller det nærmest som sosialdemokratiet har tapt. Men snarere er vel sosialdemokratiets problem at man har vunnet så fullstendig?

- Jo, på en måte er det det. Det sosialdemokratiske prosjektet er på sett og vis ferdig. Det er riktignok slik at en del av ideene rundt sosialiseringen av økonomien har gått tapt i Arbeiderpartiet, men visjonen om velferdsstaten har i det store og det hele blitt realisert, sier stortingsrepresentanten.

Falmet klassemotsetning

Røe Isaksen mener det er to faktorer som bidrar til at sosialdemokratiet i de europeiske velferdsstatene nå har mistet sin hegemoniske posisjon.

- For det første er det nå relativt brei konsensus om at tiden for de store velferdsreformene er over. Et aspekt her er den pressede økonomiske situasjonen i Europa, men et annet poeng er at til og med sosialdemokratiet har sett at det er enkelte sosiale problemer man ikke klarer å løse gjennom å bygge ut velferdsstaten, sier Røe Isaksen.

I tillegg til dette kommer en rekke nye politiske felt som sosialdemokratiet ikke behersker.

- De nye problemstillingene handler om innvandring, religion og nasjonalisme. Vi har fått en nytradisjonalisme som forkludrer det tradisjonelle høyre-venstre bildet, og det kler sosialdemokratiet dårlig, sier Høyre-politikeren.

Historie som ideologi

Røe Isaksen mener Arbeiderpartiet er Norges minst ideologiske parti, og at denne idétørken på lang sikt vil straffe partiet.

- Sakte, men sikkert går luften ut av den sosialdemokratiske ballongen. Vi ser allerede nå at Arbeiderpartiet nærmest bruker arbeiderbevegelsens historie som en erstatning for ideologi, sier han.

- Et munnhell på venstresiden er at sosialdemokratiet må gå til venstre for å revitalisere seg selv. Hva tror du om en slik strategi?

- På en måte er det forståelig at venstresiden nå er skuffet, ettersom vi har det mest radikale flertallet vi har hatt i Norge på flere tiår. Samtidig skrumper den tradisjonelle arbeiderklassen inn, og blir vanskeligere og vanskeligere for Ap å vinne valg basert utelukkende på støtte derfra, sier Røe Isaksen.

Han påpeker at utydelige partier lekker i alle retninger, og viser til valget i 2001.

- Da mistet Ap flest velgere til Høyre, nest etter sofaen, poengterer Røe Isaksen.

Ikarosvisjoner

I kjølvannet av det hegemoniske sosialdemokratiske prosjektet prøver en rekke partier å ta rollen som «det nye Arbeiderpartiet». Røe Isaksen sammenlikner de nye arbeiderpartiene med den greske sagnfiguren Ikaros, hvis vinger smeltet da han fløy for nært solen.

- Vingene brenner fort for partier som skal bli det nye Ap. Det har både Senterpartiet, SV og Frp forsøkt, uten hell. Og jeg er veldig tydelig på at Høyre ikke skal bli det nye Arbeiderpartiet.

Han understreker at sosialdemokratiet fortsatt vil være i stand til å vinne valg, men mener det mangler visjoner om hva slags samfunn det ønsker seg.

- I Norge er Ap selve inkarnasjonen av klassekompromisset. Du er ikke bekymret for at et samfunn uten et hegemonisk sosialdemokrati blir et samfunn med skarpere ytterligheter i begge retninger?

- Det er mulig. Men jeg tror ikke på en sånn dystopisk visjon der framtidas velferdsstater blir revet ned og markedsøkonomien og globaliseringen herjer uhemmet med folk. Samtidig er det et poeng at ingen partier matcher Arbeiderpartiet når det gjelder bredde. På den måten er Ap Norges mest imponerende parti. Men sakte, men sikkert vil altså luften gå ut av ballongen.