
Åpen for bussing
Lørdag 4. september, 2010
Du har nylig vært på studietur i danske Århus for å se på effekten av å busse elever med minoritetsbakgrunn for å hindre ghettofisering. Hva lærte dere?
- I Århus har man busset elever med minoritetsbakgrunn til «hvite» skoler siden 2006. I utgangspunktet var svært mange, spesielt blant foreldre, skeptiske til prosjektet. Men allerede etter fire år er det blitt langt mer populært. Det er klart det er tidlig å konkludere i forhold til effektene av bussing i Århus, men alt tyder på at dette gir positive resultater. Frykten for at «brune» elever skal bli busset til «hvite» skoler som ikke vil ha dem, har ikke slått til.
Hvordan gjør danskene det?
- De gjennomfører en obligatorisk språktest for barn med dansk som andrespråk allerede ved tre års alder, og så en ny test fire-fem måneder før de skal begynne på skolen. Hvis elevene da ikke består, blir de busset til en skole der det er færre elever med språkutfordringer.
Språktester allerede ved tre års alder. Det er ikke akkurat noe vi har tradisjon for i Norge?
- Nei. Men det er verdt å merke seg at språktestene er med på å sørge for at flere barn med minoritetsbakgrunn går i barnehage. Mens 95 prosent av barn med minoritetsbakgrunn går i barnehage i Århus, er tilsvarende tall i min hjemkommune Drammen bare 50 prosent, til tross for gratis kjernetid ned til tre års alder for barn med minoritetsbakgrunn.
Så det er noe dere vil vurdere i Norge?
- Ja, absolutt. Vi har allerede startet med dette i Drammen. En slik språktest bør bli obligatorisk i alle fall får dem som har norsk om andrespråk, og kanskje for alle barn. Da unngår man også å stigmatisere dem med minoritetsbakgrunn mer enn nødvendig.
Hvor i Norge kan bussing bli et aktuelt virkemiddel?
- Først og fremst på Østkanten i Oslo, men også i Fjell bydel i Drammen. Men dette må modnes før vi kan ta det i bruk.
Er det ikke betenkelig å busse små barn ut av nærmiljøet sitt?
- Jo, og jeg vil presisere at jeg fortsatt er skeptisk til bussing som virkemiddel. Men jeg er mindre skeptisk nå enn da jeg dro til Århus. Så dette er en debatt vi bør ta i Norge, og en idé som må modnes før den kan gjennomføres her hjemme. Men jeg håper vi kan vri debatten over fra følelser til fakta. Følelsesmessig butter hele meg mot dette forslaget, men når jeg ser resultatene fra Danmark lurer jeg på om det ikke er verdt å forsøke dette også her hos oss.
Hvilke erfaringer har de i forhold til barns tilknytning til nærmiljøet i Århus?
- Det er blant de områdene der de har fått bedre resultater enn ventet. Blant annet kan elevene etter to år på skolen ta nye tester, og så flytte tilbake til sin nærskole dersom de består. Det benytter bare de færreste seg av. Snarere vil de heller at også deres yngre søsken skal begynne på samme skole. På skolene der vi var, var erfaringen beholdt sitt sosiale nettverk i nærmiljøet, men også fikk et nytt sosialt nettverk rundt skolen. Samtidig hadde de gode erfaringer med at foreldrene til de innbussede barna deltok aktivt i frivillige aktiviteter etter skole tid.
Ledet bussingen av elever til en flyttestrøm, der foreldre med minoritetsbakgrunn «fulgte med på lasset» når elevene skiftet skole?
- I svært liten grad. Men det er hovedsakelig et økonomisk spørsmål. Svært få familier med minoritetsbakgrunn har råd eller mulighet til å flytte fra en stor leilighet i et billig strøk til en mindre leilighet i et dyrere strøk. Århus har en ordning med flyttestøtte til familier der barna blir busset ut av nærmiljøet, men foreløpig er det få som benytter seg av det.
I Norge snakker vi hovedsakelig om fordelen barn med minoritetsbakgrunn får av å bli busset ut av sitt nærmiljø. Men kan ikke også elevene som får minoritetselevene «på besøk» dra nytte av bussingen?
- Her er erfaringene fra Århus svært positive. Mange av de danske foreldrene vi snakket med la vekt på at bussingen av minoritetselever gjorde at deres barn fikk en helt annen ballast og kulturell kompetanse enn de ville hatt ellers.
Hva er den største betenkeligheten ved bussing av minoritetselever etter din mening?
- Det største problemet de har hatt i Århus er knyttet til selve bussturen. Den tar cirka en halvtime der, som nok er mer enn det som ville vært aktuelt i både Oslo og Drammen, men det er lett for at det oppstår en del problemer knyttet til slåssing og krangling på selve bussen. Når det er snakk om femti små barn, sier det seg selv at bussjåføren er ganske hjelpeløs. Men nå forsøker de seg med et opplegg der bussene skal få en egen pedagog og et eget pedagogisk opplegg, blant annet med filmframvisning. På den måten får de fylt bussturen med innhold.
Høyre-byrådet i Oslo har reagert mot forslaget om bussing, fordi de mener det er galt å bruke tvang for å skape integrering. Hva tenker du om det?
- I København har de hatt et forsøk med frivillig bussing av minoritetselever, men det har ikke gitt noen særlig effekt. Det er mye som tyder på at tvang må til dersom dette skal gi resultater. Det er klart det var mye skepsis i Århus i starten mot at man benyttet tvang for å busse elever, men etter en tid har forslaget fått langt større støtte. Samtidig går det også an å vurdere andre og mindre omfattende tiltak til å begynne med, for eksempel at to og to skoler kan utveksle elever og samarbeide om enkelte prosjekter.










