Feltsykehus
- Forsvarsdepartementets håndtering av feltsykehussaken i Tsjad er i ferd med å utvikle seg til en trist farse. Først begrunnet departementet sitt nei til FN i budsjetthensyn, deretter i at det ikke har vært nok tid til å rekruttere personell, og at vi ikke kan tvinge personellet som nå er på feltsykehuset i Abéché til å forlenge sine kontrakter. Klassekampen kan i dag avsløre at begge påstandene er meningsløse: For det første er personellet som i dag er på feltsykehuset aldri spurt om de vil fortsette. For det andre tar det ikke mer enn fire uker å trene sykepleiere, legere og andre til oppdraget. Med tanke på at Russland allerede før jul sa nei til å overta, og at FN dermed ba Norge om å videreføre sitt bidrag, har tida altså vært mer enn god nok. Det er politisk uvilje fra departementet som har hindret en norsk forlengelse. Med tanke på opplæringstida, renner nå tida ut. Derfor må beslutningen om å si nei til FN reverseres raskt.
- Regjeringens vedtak om å trekke nordmennene ut uavhengig av om andre land tar over, er dramatisk for FN-innsatsen i Tsjad. FN-styrkene, som det er bred enighet om viktigheten av både internasjonalt og her, er den eneste beskyttelse verden kan tilby en kvart million flyktninger fra Darfur, Tsjad og Den sentralafrikanske republikk. Uten et feltsykehus, og brønnboringslaget Norge også har bidratt med, er det usikkert om FN-operasjonen kan fortsette. Derfor hviler det et tungt ansvar på Norge. At regjeringen og forsvarsdepartementet ikke vil ta konsekvensen av dette ansvaret, er forstemmende.
- En kan innvende at ansvaret ikke bare hviler på Norge, men på alle land som er i stand til å bidra med et feltsykehus. Det er riktig, men det er nå en gang slik at Norge allerede er involvert, og at FN har nedlagt enorme ressurser i etableringen av sykehuset. Det er også et faktum at den rødgrønne regjeringen mer enn noen annen regjering har understreket at de vil støtte opp under FNs virksomhet. At pengene strømmer fritt til Nato-operasjonen i Afghanistan, mens vi svikter FN i Tsjad, er et grovt brudd på Soria Moria II-erklæringen. Men mest alvorlig er det at regjeringen på denne måten svikter noen av de mest utsatte menneskene i verden.
