Muslimske elever som hånflirer av Holocaust, roser Hitler, sier at jøder skal drepes og bruker «jævla jøde» som vanlig skjellsord.

I en stor reportasje om jødehets i Dagsrevyen lørdag ble disse vitnesbyrdene framført av lærere i videregående skoler med mange muslimske elever. I innslaget var lærerne anonymisert fordi de angivelig ikke «tør å la seg intervjue fordi de er redde for represalier fra elever».

Men i et leserinnlegg i dagens Klassekampen forteller en av de anonymiserte lærerne at dette slett ikke er tilfelle. Frode Heien ved Etterstad videregående skole skriver i innlegget at han ville la seg intervjue så fremt det ble avklart med hans overordnete, men at dette ikke passet med fortellingen NRK-journalist Tormod Strand ville få fram om «muslimer gir uttrykk for irrasjonelt jødehat, lærere i osloskolen tør ikke, av frykt for muslimene, å gjøre noe med det», som han skriver i innlegget.

Overtramp

Til Klassekampen sier Heien at han reagerer på flere ting i reportasjen:

- Journalisten er helt klart ute etter ei fortelling her, og den har ikke rom for stemmer som er opptatt av dialog. Jeg opplever dette som klart uredelig. Dessuten føler jeg også at dette er overtramp mot lærere, fordi det i reportasjen gis et bilde av at vi som lærere ikke gjør noe fordi vi ikke tør. Jeg kan bare snakke for min egen del, men det har aldri vært noe problem for meg å stoppe undervisningen når antisemittiske kommentarer har kommet i klasserommet, og tatt tak i de der og da.

- I reportasjen vises det til at lærere ikke tar tak i jødehets av frykt for represalier fra elever - har du hatt slike tanker noen gang?

- Jeg har aldri blitt truet eller krenket på noen annen måte. For meg blir det veldig rart å være en del av en mediefortelling der jeg som del av majoritetsbefolkningen er den som er truet av muslimer.

Pedagogisk utfordring

Reportasjen i Dagsrevyen lørdag gjorde inntrykk på mange seere, og er blitt kommentert av både kunnskapsminister Kristin Halvorsen, Det Mosaiske Trossamfund og Islamsk Råd Norge - sistnevnte i et oppslag i Klassekampen i går der generalsekretær Shoaib Sultan sa at kunnskap er nøkkelen for å gjøre noe med jødehets.

Noe som også er lærer Frode Heiens budskap.

- Jeg har vært opptatt av tematikken lenge, og derfor tenkte jeg at å være med på en sånn reportasje og fortelle om problemene jeg har sett, kunne være en måte å åpne for en konstruktiv debatt. Jeg startet med å fortelle journalist Strand om de pedagogiske utfordringene man står overfor når elever som står i en annen historisk kontekst skal undervises om Holocaust og jødeforfølgelser. Men dette var ikke Tormod Strand interessert i, sier Heien.

Føler seg brukt

Men han fortalte Strand om sine opplevelser av nedsettende kommentarer om jøder.

- I reportasjen tror jeg at jeg er lærer nummer fire som snakker om at «jævla jøde» har blitt et skjellsord. Og alt jeg sier i reportasjen er riktig, men poenget er at jeg like gjerne kunne sagt dette under fullt navn. Samtidig reagerer jeg på at journalisten la opp til at jeg skulle si at andre lærere var unnfallende på området, sier Heien, som mener at Tormod Strand skulle ha ham til å stemple andre.

- Jeg må si at jeg føler meg brukt av journalisten som ikke har dekning for å si disse tingene. I en virkelighet der jeg mener at muslimer blir demonisert, er dette vrengebildet han lager ikke noen bra måte å ta tak i dette på. Det er kunnskapsløsheten vi må fokusere på, ikke at det er muslimene som er problemet eller at det er farlig for lærere å ta opp disse spørsmålene.

Strand avviser

Journalist Tormod Strand sier at han i forbindelse med reportasjen har snakket med flere lærere som har hatt opplevelser av jødehat i klasserommet.

- Av disse lærerne har vi brukt et utvalg i den endelige reportasjen. Og Frode Heien var ikke en av disse som ble brukt. Han er ikke lærer nummer 4 i reportasjen. De vi valgte ut, var de som hadde de verste fortellingene. Disse hadde problemer med å stå fram og disse er lovet anonymitet.

- Men lærer nummer 4 i reportasjen er kun sitert på at «jævla jøde» er blitt et skjellsord, og Frode Heien sa akkurat det samme til deg og var villig til å stå fram med det. Kunne han da ikke vært brukt i reportasjen?

- Jeg oppfattet at han som kilde ikke var så tydelig. Han var for generell i forhold til de andre, til å bli brukt.

- Men den anonymiserte lærer nummer fire blir introdusert av deg som en av lærerne som ikke tør å la seg intervjue fordi de er redde for represalier fra elever. Når Heien sier at han kunne stått fram som åpen kilde med de samme opplysningene, har du da hold i det med represaliene?

- Som sagt, vi har brukt de som hadde de mest konkrete erfaringene, og jeg opplevde ikke at Heien som kilde syntes at det med jødehets var noe stort problem.

- Heien mener at det med frykt blant lærerne gir historien noe ekstra ...?

- Nei, faktum er jo at reportasjen blir mye dårligere av at disse lærerne ikke tør å stille opp.

- Men passer ikke den opplysningen inn i et bilde av muslimer som noe å frykte, noen man ikke kan diskutere med?

- Hensikten med disse reportasjene er selvfølgelig ikke å stigmatisere elever med muslimsk bakgrunn, og vi har heller ikke noe grunnlag for å si at jødehat er veldig utbredt blant muslimske elver, men har pekt på at dette er et problem blant noen elever.

- Heien skriver at han føler seg brukt i en bestemt mediefortelling journalisten ville få fram. Hva er din kommentar til det?

- Han er ikke blitt brukt.