Arbeidsløsheten vokser i Europa, og det er det mange som vil gjøre noe med. Den danske regjeringen har for eksempel bestemt at langtidsledighet skal reduseres med månedlige møter på arbeidssentrene.

Også i Tyskland er det mer politisk fokus på den andelen av arbeidsløse som har størst problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet. Nylig har sosialdemokraten Hannelore Kraft, som er formann og førstekandidat for sosialdemokratene i den politisk viktige delstaten Nordrhein-Westfalen, blandet seg inn i debatten med et forslag som har skapt både forargelse og overraskelse.

I et intervju i ukemagasinet Der Spiegel har Kraft foreslått at langtidsledige tyskere i høyere grad skal bidra til samfunnet, og det kan de for eksempel gjøre ved å «lese høyt på pleiehjem eller ved å feie gatene».

Uttalelsen har sendt sjokkbølger gjennom det sosialdemokratiske miljøet. Særlig har fagforeningene reagert på Krafts uttalelser. Politikeren beveger ut seg i et minefelt når hun snakker om å sende arbeidsløse i arbeid uten å være villig til å betale lønninger, er reaksjonen fra ledende fagforeningsrepresentanter.

Middelklassen avreagerer

Ifølge professor Barbara Riedmüller, som forsker på sosialpolitikk ved Freie Universität Berlin, er Krafts forslag i mindre grad rettet mot pragmatiske løsninger, og bør betraktes mer som signalpolitikk:

- Slik har det vært i Tyskland i lang tid. I Europa vokser ulikheten. Og det betyr også at den lavere middelklassen avreagerer på de arbeidsløse. Dermed kan man også drive politikk med utgangspunkt i dette, sier Riedmüller til Information.

Krafts forslag kommer også på et ubeleilig tidspunkt for det tyske sosialdemokratiet. I neste uke presenterer partileder Sigmar Gabriel og tidligere arbeidsminister Olaf Scholz et nytt utspill som ventes å markere et brudd med de historisk belastede arbeidsmarkedsreformene som, under navnet Hartz, ble katastrofale for partiets oppslutning.

Den sosialdemokratiske partiledelsen har siden intervjuet i Der Spiegel hatt det travelt med å forsøke å dempe Krafts uttalelser.

Angriper velferdsstaten

Samtidig har politiske motstandere og tyske medier hatt stor fornøyelse av å sammenligne Kraft med superliberalist og utenriksminister Guido Westerwelle (FDP), som nylig foreslo at langtidsledige skulle tvangsaktiveres ved å måke snø. Westerwelle har i det hele tatt vært på krigsstien siden han ble utenriksminister i høst.

For få uker siden havnet han i en politisk storm da han beskyldte mottakere av arbeidsløshetstrygd for en livsførsel som kan sammenlignes med «senromersk dekadanse». Og selv da kansler Merkel tok avstand til ham, fastholdt Westerwelle angrepene sine på velferdsstaten og tok til orde for en «åndelig-politisk revolusjon» - til manges forundring.

Ifølge professor Riedmüller kan Westerwelles korstog mot velferdsstatens ideologiske grunnlag sees som et utslag av en nøye kalkulert politikk:

- FDP fungerer som lobby for de mellomstore bedriftene, som er interessert i å bevare den lavtlønnede sektoren, altså folk som arbeider for svært lave lønninger i servicesektoren.

Forskjell på rett og plikt

Og det er nettopp Westerwelles velferdsstatfiendtlige holdning SPD for øyeblikket ikke har råd til å bli assosiert med, i og med at de prøver å ta tilbake tapte velgere fra venstrepopulistene Die Linke. Derfor har flere ledende sosialdemokrater kommet Kraft til unnsetning og påpekt at Westerwelle kaster med «stein», mens Kraft bare forsøker å lokke med «brød».

Westerwelle og FDP vil tvinge sanksjoner ned over hodet på de arbeidsløse, mens Kraft og SPD bare vil komme med et tilbud.

Men de sosialdemokratiske forsøkene på å innføre en distinksjon mellom rett og plikt finner ikke mye forståelse hos sosialforskeren Barbara Riedmüller. I stedet understreker Riedmüller at Krafts uttalelse ligger i forlengelse av de siste årenes sosialdemokratiske arbeidsmarkedspolitikk:

- Å innføre en forskjell mellom rett og plikt er noe sludder. SPD har vært med på å vedta Hartz IV, som både juridisk eller politisk er dypt problematisk fordi den skjærer alle over én kam. Den juridiske definisjonen av arbeidsdyktighet er at man kan arbeide tre timer om dagen. Det har presset både funksjonshemmede og psykisk syke. Men de må skilles fra unge mennesker som ikke har lyst til å arbeide og heller mottar arbeidsløshetspenger, sier hun.

Hun feller samtidig en hard dom over de sosialdemokratiske forsøkene på å vri seg unna problemene:

- Hartz IV har ikke fungert, og nå forsøker SPD seg med kosmetikk.

© Information

Oversatt av Lars Nygaard