«Etter snart 1700 direktiver har vi ennå ikke sagt nei, selv om EØS-avtalen gir oss rett til å reservere oss. Hvorfor blir vi ikke bare medlem, slik at vi kan være med på å bestemme direktivene?»

Slik introduserer NRK sin egen Spekter-sending i kveld, som handler om Norges forhold til EU, på nettsidene.

Sitter i veggene

Nei til EU-leder Heming Olaussen er ikke overrasket over at statskanalen velger en vinkling der EØS-avtalens svake sider brukes som argument for et medlemskap - men han mener annonseringen av programmet illustrerer en breiere holdning i NRK.

- Dette har sittet i veggene i NRK helt siden folkeavstemningen i 1972, via avstemningen i 1994. Det må det gjøres noe med, og det mener jeg er et lederansvar, sier Olaussen.

Han utfordrer derfor NRK til å bekoste en uhildet gjennomgang av kanalens dekning av EU-saker, for å få på bordet hvilken profil dekningen har.

- Mener du NRK er et propagandaorgan for ja-siden?

- Nei. Jeg synes skeivheten er relativt gjennomgående, men den er ikke total, og de har mange flinke medarbeidere som evner å rapportere balansert.

- Hvordan vurderer du TV 2?

- Jeg opplever dem som mer balansert. Det er færre ganger jeg reagerer på dem enn på NRK. NRK er mer i klasse med VG og Aftenposten.

- Oppfatter du at NRK i større grad presenterer det offisielle bildet, og at det henger sammen med at de er en statskanal?

- Ja, jeg opplever det, men det gjelder jo for eksempel VG i like stor grad. De er for lite kritiske til EU som system og til de ledende maktpersonene på ja-sida, som statsministeren og utenriksministeren. Da blir de for mye mikrofonstativ.

Tilbake til 1994

For to og et halvt år siden klaget Olaussen og Nei til EU til Kringkastingsrådet etter at NRK hadde vist programmet «Tilbake til 1994» i NRKs retroserie.

Til programmet, som blant annet handlet om folkeavstemningen i 1994, hadde NRK valgt ut Turid Birkeland, som ledet sin egen ja-organisasjon og EU-tilhengeren Thomas Hylland-Eriksen, sammen med Otto Jespersen, som nåtidsstemmene som så tilbake på året 1994.

«Vi angrep den norske selvgodheten og Nei-sidens egoisme slik som vi opplevde det, og kalte det også nasjonalistisk,» fortalte den tidligere lederen av Ja til EU, Turid Birkeland, ifølge Dagsavisens referat fra programmet.

«Jeg stiller vel fortsatt en del spørsmålstegn ved deres opplysthet og refleksjoner rundt internasjonal politikk,» fortsatte hun.

- Folkeflertallets syn var overhodet ikke representert. I stedet for å formidle Nei-sidens faktiske argumenter, lager NRK en parodi på hva vi sto for, sa Heming Olaussen til Dagsavisen da.

Lisboa-traktaten

Om det den gangen var snakk om et underholdningsprogram, er det hardere nyhetsdekning og faktaprogrammer han nå skyter mot.

Olaussen mener NRKs dekning av eurokrisa i det siste har vært bra, men at den dekningen NRK hadde av Lisboa-traktaten var elendig:

- Den var ikke til å bli klok av i det hele tatt. Hvis folk i Norge bare hadde hatt NRK å forholde seg til, ville de ikke skjønt at traktaten gir mer makt til EU som organisasjon, og mer makt til de store landene i EU. Det er jo viktig for folk å få vite noe om, sier han.

- Hvordan mener du innannonseringen av Spekter-programmet kunne vært, med nei-vinkling?

- «Norge implementerer bare ti prosent av EUs direktiver. Hvordan bruker vi vår selvstendighet utenfor Unionen?» sier Heming Olaussen.

Klassekampen har forsøkt å få NRK-ledelsens svar på Olaussens kritikk, uten å lykkes.