500 kilometer sør for Maldivene i Det indiske hav ligger det som på fotografiene ser ut som et paradis, Chagosarkipelet med grønne atoller, kritthvite strender og dypblå sjø.

Men gjennom flere tiår har det vist seg at det er minst like vanskelig for den tvangsdeporterte befolkningen å få vende tilbake til dette paradiset som det er for den berømte kamelen å komme gjennom nåløyet.

Etter mer enn 50 års kamp ser det nå ut til at en plan om å gjøre området om til en gigantisk nasjonalpark kan være det som for godt gjør det umulig for chagoserne å reise tilbake fra sine ufrivillige eksil i Mauritius, Seychellene og Storbritannia. 40 år etter at solen for alvor gikk ned over det britiske imperiet, forblir Chagos en koloni: British Indian Ocean Territory.

Grønnvasking

Forslaget om å opprette naturreservat i området, som i utstrekning er like stort som Frankrike og som omfatter sju atoller bestående av rundt 60 øyer, beskrives i den britiske avisa The Guardian som et gigantisk forsøk på å «grønnvaske» en pinlig sak for det britiske imperiet. Høringsfristen for planen gikk ut i forrige uke, og saken ligger nå på regjeringens bord for endelig avgjørelse.

Øyene ble solgt (i form av en i praksis tidsubegrenset leieavtale) til USA av britene i 1966, i en hemmelig avtale der britene kom amerikanerne i møte for å hjelpe til med å skaffe en hensiktsmessig flybase for militær dominans i området. Britene var i ferd med å oppgi imperiet, men unnlot å overgi de strategisk viktige Chagosøyene til de opprinnelige innbyggerne (se undersak).

Den amerikanske militærbasen ble lagt til øya Diego Garcia, og har de siste åra vært et viktig ledd i den militære logistikken bak bombing i både Irak og Afghanistan.

Helt siden salget av øyene på 1960-tallet har de opprinnelige innbyggerne gjort krav på å få komme tilbake. Dette kravet krasjer imidlertid med planene om naturreservat - der det ikke er plass til mennesker (utenom på militærbasen, som består). Folkerettseksperter påpeker at deporteringen av innbyggerne på øye var klart i strid med FNs regelverk for hvordan en kolonimakt skulle opptre mot de lokale befolkningene.

Splittede miljøer

Den britiske utenriksministeren David Miliband har sørget for at et bredt spekter av natur- og miljøorganisasjoner støtter planene om en nasjonalpark. Chagosøyene har et stort biologisk mangfold, både under vann og på land. Blant annet huser øyene sjøskilpadder, verdens største landkrabbe, store mengder sjøfugl, samt 200 ulike koraller og et unikt fiskemangfold med mer enn 1000 arter.

Ifølge New Scientist sier Miliband at «dette er en unik sjanse for Storbritannia til å skape et av verdens største beskyttede marine områder». Mer enn 10.000 briter har ifølge The Guardian signert et opprop for å verne «Storbritannias (sic) Store barriererev».

- The Zoological Society of London er stolt og opprømt over å være engasjert i initiativet for å verne Chagos-øyene, et av klodens mest mangfoldige biomarine økosystemer, sier dr. Heather Koldeway til Fishupdate.com.

Men planene splitter også vernetilhengerne. Nylig gikk det ledende organet for naturvern, International Union for Conservation of Nature (IUCN) inn for verneplanen. Men New Scientist avslørte at dette var til høylytte protester fra IUCNs eget etikkråd, som fordømte verneplanen for å se bort fra chagosernes rett til å vende tilbake.

- At IUCN støtter en plan som på permanent basis nekter chagoserne retten til retur er særdeles uetisk og i motstrid til alt den internasjonale vernebevegelsen står for, skriver Klaus Bosselmann ved New Zealands senter for miljørett, ifølge New Scientist.

I domstolen

I 2008 la representanter for chagoserne, som i dag teller rundt 4000 personer, fram et nytt forslag om repatriering til øyene. Da hadde britiske myndigheter gjentatte ganger sett bort fra rettskraftige dommer som ga de deporterte rett til å vende tilbake, støttet av et vedtak mot chagosernes krav i Overhuset i 2008. For tida er kravet til behandling i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Aktivister som støtter chagoserne mistenker at verneplanen skal tjene som et backupargument for Storbritannia dersom de taper saken i menneskerettighetsdomstolen.

I et åpent brev postet på nettstedet Dissident Voice skriver Ram Seegobin fra venstrepartiet Lalit på Mauritius at verneplanen skal tjene som nok en «grunn» til at chagoserne ikke skal kunne vende tilbake, og enda et hinder for at Mauritius skal legge makt bak kravet om suverenitet over øyene.

Storbritannia har tidligere gått med på at Mauritius skulle overta øyene når britene «ikke lenger hadde bruk for dem». Nå er denne holdningen endret, og britene har ingen tro på at Mauritius har de økonomiske og politiske ressursene til å verne øyene og havet rundt dem.

- Verneplanen er et dårlig og grotesk gjennomskubart knep, utformet for å bannlyse Mauritius’ og Chagos’ folk fra sitt eget land. Dette har de nerver til å gjøre, samtidig som atombasen på Diego Garcia fortsetter sin forurensing på en del av akkurat det samme territoriet, skriver Seegobin.