Sjelden har ordene foran et jordbruksoppgjør rammet landbruksministeren hardere enn i år. Lars Peder Brekk (Sp) har måttet tåle at hans egen partikollega på Stortinget Per Olaf Lundteigen har oppfordret bondestanden til regelrett opprør dersom deres viktigste krav ikke innfris. Sp-ordfører i Grong i Nord-Trøndelag Erik Seem har krevd at Brekk må levere eller gå.

Samtidig har finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) siden før han fikk installert seg på kontoret i høst, sunget et refreng om at budsjettet må kuttes. I går uttalte Aps parlamentariske leder Helga Pedersen i Nationen at vårens jordbruksoppgjør må bli moderat.

Nå ber Lars Peder Brekk, via Klassekampen, bøndende om å senke sine forventninger.

- Regjeringen sitter ikke på noen Sareptas krukke, slår han fast.

Knuser kronekravet

- Hvordan vil de varslede innstrammingene i budsjettet påvirke jordbruksoppgjøret?

- Det gjenstår å se. Vi har brukt ekstra oljepenger i vår aktive motkonjunkturpolitikk i forbindelse med finanskrisa. Nå har alle et ansvar for å bringe oljepengebruken ned på et nivå som er forsvarlig.

- Du vil senke bøndenes forventninger?

- Jeg må være ærlig å si at det er mer krevende framover, enn det har vært før. Det er urealistisk å ikke si det, sier statsråden, som hevder å «ikke i det hele tatt» møte motstand fra storebror i regjeringen Ap.

«En krone mer per liter melk,» lyder ett viktig krav fra bøndene. Men landbruksministeren går allerede nå langt i å gruse kravet, og kritiserer et av Lundteigens kjæreste slagord.

- Det er en interessant tanke. Jeg er overbevist om at mange ønsker seg det. Tine vil få stor etterbetaling som gir ekstra inntekt, men utfordringen er større en det, sier landbruksministeren, som mener kravet er «et vanskelig utgangspunkt for videre diskusjon».

- Jeg har valgt å unngå den type postulater, for vi må være realistisk i tida framover. Dette vil innebære større prisøkning, budsjettetøkning eller andre tilpasninger som er ganske store. Det er mange effekter en må få med seg. Hva vil det bety for småbarnsfamilier og etterspørselen av melk? Men inntektsøkning, det ønsker jeg å høre mer om, sier Brekk.

Landbruksministeren innrømmer at presset fra bøndene i år er hardere enn normalt.

- Ja, næringen, eller «vi» som jeg liker å si, har startet mer heftig enn før. For det skjer endringer i næringen mange ikke ønsker seg.

- Skjønner du oppfordringene til et nytt bondeopprør à la 1975 da bøndene gikk til ulovlig skattestreik for å få gjennom sine krav?

- Nei, jeg skjønner ikke at det er behov for et Hitra-opprør mot de rødgrønne. Vi har levert en vesentlig forbedring i jordbruksavtalene mellom 2006 og 2010. Men jeg skjønner at vi må jobbe videre

- Du frykter ikke ulovlige aksjoner?

- Nei, min ambisjon er en god avtale og en ny stortingsmelding som skal bringe oss framover. Nå ser jeg at organisasjonene høyner aksjonsberedskapen, men jeg har tro på ny jordbruksavtale også i år.

Må kunne endre seg

Klassekampen har de siste ukene skrevet en rekke artikler om utfordringene i landbruket under vignetten «Den siste bonde». Tallenes tale er klar: I løpet av årene med rødgrønt styre har ett av ti gårdsbruk blitt borte, enten grunnet nedleggelse eller sammenslåing. Området med dyrket mark er i løpet av samme periode blitt redusert med 1,4 prosent, noe som tilsvarer 141.000 dekar.

- Hvordan kan du som landbruksminister fra Sp forsvare disse tallene?

- Jeg bekymret for arealavgangen. I en situasjon der vi skal produsere mer mat for befolkningen, har vi ikke en kvadratmeter å miste. Vi jobber nå med en jordvernparagraf som skal bidra i den retning. Vi har dokumentert at vi har redusert omreguleringen av fulldyrket jord. Vi skal legge fram en stortingsmelding som skal ha lenger perspektiv på å sikre jordarealet. I tillegg skal vi diskutere om kvaliteten på jorda er behold, sier Brekk.

- Når det gjelder avgangen av bruk, bekymrer det meg også. Men jeg tror ikke det er mulig med en nullvisjon for endring norsk jordbruk. Det skjer teknologiske endringer og kunnskapsendringer.

Brekk mener det er behov for å nyansere jordbruksdebatten som har løpt i Klassekampen den siste tida. Ikke all utvikling i landbruket kan styres politisk, understreker statsråden.

- Noe er også markedsdrevet. Vi driver motstrømspolitikk, men vi kan ikke med realismen i behold uttale oss for null endring.

Folk vil ha kylling

Utviklingen i norsk jordbruk går også i retning mer drift basert på kylling og svin, som lever av importert kraftfôr, og mindre drift med kyr og sau, som lever av gras på beite. Dette er mange kritiske til. Både fordi Norge ved å importere kraftfôr legger beslag på dyrket mark på et internasjonalt marked med for lite matproduksjon, og fordi reduksjonen av dyr på beite gjør at norsk kulturlandskap gror igjen.

Brekk forsikrer at han er opptatt av å utnytte grasressursene mest mulig.

- Vi satser fullt ut på melk storfe og sau. Men hvitt kjøtt er en internasjonal trend. De som kritiserer utviklingen, sier vi importerer for mye kraftfôr. Men alternativet er at vi i stedet importer kyllingen. Jeg ser problemet, men løsningen er ikke at vi slutter å produsere hvitt kjøtt. Men vi må stimulere det produksjon av mørkt kjøtt, sier Brekk, og drar de positive tallene opp av lomma.

- 560 millioner var økningen i dette budsjettet. Det er den største satsingen siden 1990. Hundre prosent går til grasbasert produksjon. Å si at vi ikke prioriterer storfe og sau, er tull og tøys. I tillegg har vi i de siste åra fått på plass et beitetilskudd.

Brekk peker også på at Sp i regjering har økt inntektene opp til et nivå som en må tilbake til 70-tallet for å matche.

- Men bøndene sier behov for investeringer spiser opp økningen?

- Noe går i pluss også. Behovet for investeringer er en stor utfordring, men en snur ikke næringen på en dag, sier Brekk.

Han peker på at det er store variasjoner i hvor mye utbytte sammenliknbare bønder får ut av gårdene sine.