Ramadan
- Walid al-Kubaisi skrev nylig i Dag og Tid om den muslimske skribenten Tariq Ramadan, som al-Kubaisi mener er en fordekt «politisk islamist frå dei radikale Muslimbrørne». Han mener Ramadan har en skjult dagsorden som han dekker over ved hjelp av retoriske knep. Kubaisi har begrenset tiltro til det Ramadan skriver og sier, i stedet legger han vekt på Ramadans «familiehistorie», blant annet det faktum at bestefaren hans, Hassan al-Banna, var grunnleggeren av Det muslimske brorskap.
- Kubaisi hevder at Ramadan er vanskelig å forstå fordi hans argumentasjon er «tåkete». Europeere oppfatter ham som reformator, mens «islamistar vil skjøna han som islamist par excellence», skriver al-Kubaisi, som mener Ramadans oppfordring til muslimer om å integrere seg i europeiske land, delta i samfunnet og skaffe seg en utdanning, ikke er ærlig ment. I stedet for å oppfordre muslimer til støtte opp om menneskerettighetene, ytringsfriheten og respektere loven, mener Kubaisi at Ramadans integreringsprosjekt handler om «å ha ein ståstad til å forsvara islam, for å rettferdiggjere dei muslimske verdiane».
- Ramadan selv har et relativt klargjørende innlegg i siste nummer av Dag og Tid, der han blankt avviser at han ønsker en «islamisering» av Europa. Hans prosjekt er derimot å argumentere for at det er mulig å være både vestlig og europeisk og muslim, og at det ikke er noen motsetning i det. Han avviser også Kubaisis påstand om at han aldri har kritisert Det muslimske brorskap, blant annet med en henvisning til en dialogbok han har skrevet sammen med redaktøren i Le Monde diplomatique, Alain Greish. Vi har virkelig problemer med å forstå det stadig tilbakevendende forsøket på å diskreditere Ramadan og andre muslimer som arbeider for integrering, men som samtidig ønsker å forbli troende muslimer. Vi mener denne ambisjonen er grunnleggende i overensstemmelse med demokratiets virkemåte, ettersom demokratiet ikke forutsetter at alle skal være enige i utgangspunkt. Demokratiet handler stedet om å kjempe, diskutere og bli enige - på tross av at vi kan ha ulike verdier og ståsteder.
