Mandag gikk folkemusiker Benedicte Maurseth ut i Klassekampen og anklaget de norske støtteordningene for å tvinge norske kunstnere til å skrive søknader fulle av svada.

- «Samarbeid på tvers av landegrenser» er en ting det virker som at de elsker. Hvor mange har vel ikke latt seg friste til å ta med en fransk musiker og to fra Afrika for å være mer sikker på å få støtte? sa Maurseth, og mente konsekvensen av «søknadssystemet» kan bli at vi går glipp av mye originalitet på kulturfeltet.

- Trenger diskusjon

- Vi må starte den store samtalen om dette, sier Arnfinn Bjerkestrand i Kulturrådet.

- Det blir feil dersom støtteordningene fører til prosjektmakeri, der man lager prosjekt for å forsøke tilpasse seg ordningene og det man oppfatter som rådende politiske strømninger. Det vil jeg advare mot.

- Men stemmer det at det er enkelte ord som lettere utløser støtte?

- Nei, det må jeg avvise. Jeg sitter selv i Festivalutvalget, og når vi får inn 275 søknader, er det mange unike og gode initiativer i bunken. Men hvor mange av dem tror de kjempeoriginale, bare fordi de har «barn og unge» som satsning? 270 av 275 har det. Derfor er fagutvalgets jobb å finne den lille forskjellen, selvfølgelig med et sett objektive kriterier i bånn - men også på grunnlag av skjønn.

- Det finnes ingen vinneroppskrift på støtte altså?

- Nei, sier Bjerkestrand, som forteller at Kulturrådet nå har satt ned en egen arbeidsgruppe som jobber med å få på plass en felles søkeportal. Dette vil gjøre formen søknaden er skrevet i mindre viktig, i tillegg til å gjøre det enklere å søke støtte og saksbehandlingen lettere for Kulturrådets folk, mener Bjerkestrand.

Hvorfor mange norske kunstnere fortsetter å fylle sine søknader med ord som «identitet», «kontrast» og «dialog» har han ikke noe godt svar på:

- Jeg tror vi har en jobb å gjøre i forhold til å informere om hvordan vi faktisk jobber. Mange kunstnere er usikre på hvilke vilkår som gjelder, også i forhold til andre kunstnere man konkurrerer mot. Derfor er det viktig at vår behandling av søknader er så transparent som mulig.

Transparent?

- Når vi ber om å få bla igjennom søknadene som fikk tildelinger i fjor, svarer dere i Kulturrådet med at de er unntatt offentlighet og at vi må søke om innsyn, noe som kommer til å ta flere uker. Er det å være «så transparent som mulig»?

- Nei. Og jeg kommer også til å ta til orde for at vi åpner opp for økt grad av innsyn når det gjelder søknader. Kulturrådet har også gått inn for større rotasjon blant fagutvalgenes medlemmer, slik at det ikke utvikler seg en følelse av at tildelingene styres av antipatier og sympatier. Vi kan ikke ha et system der man skaffer seg kjæledegger, understreker Bjerkestrand.