Folkestyret svekkes til fordel for økt rettsmakt. Det var hovedkonklusjonen i Makt- og demokratiutredningen, som ble ledet av professor i statsvitenskap Øyvind Østerud. Han mener venstresida må ta sin del av ansvaret for utviklingen.

- Venstresida har blitt forført av rettsstatsretorikken. Slagordet om lovfesting av mindretallsrettigheter har dekket over for det som virkelig skjer, en overføring av makt fra organer som er folkevalgte til organer som ikke er det, sier Østerud.

Rettsgarantier

En av Makturedningens hovedpunkter er nettopp problematiseringen av en økt rettsliggjøring, der rettsmakten styrker seg på bekostning av folkestyret.

- Rettsstatsgarantier har vært svært viktige for å hindre misbruk av flertallsmakt, men mye av rettsliggjøringen er snarere å overføre makt over grunnleggende politiske spørsmål til en håndfull dommere som ikke står til ansvar overfor noen. Dermed svekkes både folkestyret og rettsstaten samtidig, sier han.

- Siden tidlig på 90-tallet har det skjedd en utvikling der domstolene, kanskje særlig de internasjonale, har fått mer makt. Vi har undertegnet så mange internasjonale traktater med så uklare og motstridende motiver at vi ikke kommer unna at domstolene får større spillerom. Mens vi nasjonalt kan endre lovverket når domstolene ikke dømmer slik vi vil, er det nesten umulig å endre slike internasjonale avtaler.

- En annen viktig faktor her er rettighetstankegangen, der sterke pressgrupper driver fram lovfestede rettigheter på område etter område. I utgangspunktet kan en slik rettighetsfesting virke forlokkende, men den samlede konsekvensen er at den lille håndfullen dommere som håndhever lovene får veldig mye makt, sier professoren.

Demokratiskepsis

Østerud trekker fram inkorporeringen av internasjonale konvensjoner som kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen i det norske lovverket som eksempler, og mener det er blitt noe hellig ved debatten om rettigheter.

- Lovfesting av rettigheter på slike områder høres naturligvis både fint og fascinerende ut. Det er ingen som vil være mot rettigheter. Men man må se totaleffekten, og hva slags makt man overlater til domstolene. Vi snakker om å overlate viktige beslutninger til en liten håndfull mennesker som ikke står direkte ansvarlig overfor folk gjennom valg, sier han.

Han tror det finnes et element av demokratiskepsis i begrunnelsen for økt rettsliggjøring.

- Det er litt det samme som når vi ser populisme brukt som skjellsord, en angst for at store folkemengder skal mene noe annet enn den liberale eliten. Man ser for seg folket som reaksjonært, ikke til å stole på. Dette ser vi tydelig igjen i rettighetstankegangen, der enkeltmenneskene må beskyttes mot det farlige folkeflertallet. Argumentene for rettsliggjøring er på dette punktet helt parallelle med argumentene mot allmenn stemmerett på 1870-tallet.

Østerud sier at historisk sett er paradoksalt at venstresida har vært med på å drive fram økt rettsliggjøring.

- Tradisjonelt har venstresiden vært opptatt av at politiske beslutningstakere står ansvarlige overfor folk i valg. I rettighetsretorikken er dette grunnleggende glemt.

Dilemma

Dekan ved Det juridiske fakultet, Hans Petter Graver, har skrevet at 00-tallet var årtiet der alle ropte på jussen. Han mener rettsliggjøring representerer et dilemma for radikale krefter.

- Det har både gode og dårlige sider sett med radikale øyne. På den ene siden man det føre til flere rettigheter, for eksempel faglig og sosialt. Men med på kjøpet får man naturligvis at domstolene og rettsapparatet styrker sin makt og innflytelse, sier han.

Graver sier rettsliggjøring henger sammen med en generell styrking av markedets makt.

- Markedet forutsetter rettslige spilleregler. Når vi ser en utvikling der markedet får mer makt på bekostning av politikken, blir det domstolenes oppgave å gå opp grensene, sier han.

Tidligere Dagblad-journalist Gudleiv Forr er en av dem som har skrevet mye om Høyesterett og forholdet mellom juss og politikk. Han sier venstresida må ta en debatt om rettsliggjøring i lys av sine egne ideologier.

- Det har kommet en internasjonal bølge knyttet til rettigheter som ingen på venstresiden tør å stille spørsmål ved. Det er noe hegemonisk over dette, der rettigheter får positiv valør i så å si all diskusjon. Dermed våger man ikke gå mot rettsliggjøring, selv om det på mange måter går stikk i strid med grunnsynet til de sosialistiske partiene, at staten skal brukes aktivt til å gjøre tilværelsen bedre for mennesket, sier Forr, som mener det går et skille på venstresida i forhold til rettigheter.

- Tidligere var dette knyttet til økonomiske rettigheter, men de siste årene har dette vært knyttet opp til det vi kan kalle myke verdier, som barnerett eller kvinnerett. Dermed får man også et skille på venstresiden i synet på dette, der SV og AP-kvinnene er tilhengere av flere lovfestede rettigheter, mens den tunge delen av Arbeiderpartiet er mer skeptisk, sier han.

Forr sier rettighetstankegangen også fører med seg økt aksept for rettsliggjøring på andre felt.

- På sett og vis fanger bordet her. Går du inn for mer lovfesting av rettigheter, går du også med på at domstolene skal ha en sterk posisjon. Det går ikke an å velge begge deler.