- Skal politikernes ønske om variert landbruk over hele landet oppfylles, så må en slutte med festtalene.

Det sier lederen i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen, til Klassekampen. Og han er ikke alene om å varsle et opprør blant bøndene i distriktsfylkene. Flere fylkesledere Klassekampen har snakket med, varsler et bondeopprør fra vestlandsfylkene, agderfylkene og trøndelagsfylkene dersom ikke regjeringen leverer ved årets jordbruksoppgjør.

- Når vi ser tall som viser at Agder-regionen sakker mest akterut av alle regioner, da må det penger på plass. Men det hjelper ikke bare å sende et par millioner ned til Agder. Hele landbruket trenger et løft, og distrikt og småbruk må prioriteres, sier Birte Usland, leder i Vest-Agder Bondelag til Klassekampen.

Avvikler distriktene

Bakgrunnen for opprøret er utviklingen Klassekampen har beskrevet de siste dagene, der landbruket har opplevd en sterk avvikling og nedbygging i løpet av de fem årene den rødgrønne regjeringen har sittet med makten. Mens industrilandbruk drevet på importert kraftfôr produserer stadig mer kylling- og svinekjøtt i sentrale jordbruksstrøk, opplever mindre bruk i resten av landet avvikling.

Men nå mener tydeligvis bøndene at nok er nok.

- Bondeopprøret er i full gang, og det er et distriktsopprør. Her må vi se helheten og kreve en dosering av verktøykassen, for i dag fins det ikke vilkår for å drive småbruk lenger, sier Einar Olav Vie, leder i Bondelaget i Grong i Nord-Trøndelag.

Vie kommer fra samme bygd som Grong-ordfører Erik Seem (Sp), som i forrige uke krevde landbruksministerens avgang dersom ikke årets landbruksoppgjør blir langt bedre enn tidligere. Vie sier Grong og Namdalen sliter sterkt slik situasjonen er nå, og med den strukturrasjonaliseringen som pågår.

- Vi er det området i landet som er mest avhengig av landbruk. Allikevel har det til nå vært mye fokusert på Vestlandet. Vestlandet må se hele Distrikts-Norge; vi vil oppnå mer i fellesskap enn hver for oss.

Krever distriktsløft

Vie viser til en rapport bestilt av Nord-Trøndelag Bondelag av Telemarksforskning og Namdalshagen. Denne viser at kommunene som er mest fraflyttingstruet, er de samme kommunene hvor flest jobber i jordbruket og har færrest muligheter for effektivisering. Områder som Namdalen, Ytre Sogn og Hardanger skiller seg særlig ut med fraflytting. Men også Agder-området, Vest-Telemark, øvre Østlandet og Nord-Norge opplever tilbakegang i jordbruksrike kommuner.

Dette er sentralt når Nord-Trøndelag Bondelag foreslår et distriktsløft som i større grad kompenserer for ulemper ved å drive gårdsbruk usentralt, og gå gjennom hele virkemiddelsystemet for å sikre bosetting og sysselsetting i områdene som er hardest rammet.

- Når en liten gård legger ned, forsvinner ytterligere to arbeidsplasser utenfor jordbruket. Derfor fører rasjonaliseringen direkte til fraflytting. Det desidert beste motvirkemiddelet da er å satse på næringslivet som finnes, nemlig jordbruket, sier Vie.

Skyts mot Ap

Mandag gikk ti fylkesledere i Arbeiderpartiet ut og støttet bøndenes krav om bedre vilkår. Bondelagslederne Klassekampen har snakket med, sier det står på Ap om hvorvidt forhandlingene vil gi bedre vilkår eller ikke.

- Finansministeren snakker moderasjon, og i det store bildet er det kanskje rett. Men når bøndene har så lav inntekt, er det ikke rett at vi skal ta ansvaret her, sier Usland i Vest-Agder Bondelag.

Hun mener videre at når alle tjener dårlig, så blir det feil å snakke om omfordeling, slik landbruksministeren gjør.

- Men presset vårt skal gå på Ap, ikke Sp. Det er Ap som største parti som må ta ansvar for dette i regjering.

- Alle sliter

Leder i Småbrukarlaget, Ole-Anton Teigen, mener det trengs en radikal endring for å få tilbake optimismen og troen for å sikre nyrekruttering inn til landbruket, noe han i dag mener er på et kritisk nivå.

- Det nytter ikke lenger å bruke ostehøvelprinsippet eller strø melis på gammel kake. Dersom vi skal øke norsk matproduksjon for å støtte opp om økende norsk befolkning og vise solidaritet med den milliarden mennesker som sulter i verden, da må vi gjøre noe.

Teigen sier det er en myte at det bare er småbrukerne som sliter. Han sier problemet er systemsvikt over hele linjen, og at matprisene må opp og større subsidier inn.

- Jeg hadde nylig en bonde på tråden med melkekvote på 300.000 liter som nå vurderer å legge ned fordi han ikke klarer investeringene til nye driftsbygninger.