En ny studie av høyesterettsdommernes stemmemønstre plasserer femten av våre øverste dommere i et ideologisk kart. I figuren til høyre, som er basert på studien, er dommerne plassert ut fra hvordan de stemmer i saker der privat eiendomsrett står mot samfunnsmessige hensyn. Dommere som ligger høyere langs aksen dømmer oftere i favør av private eiere, mens dommere som ligger lavere oftere vektlegger samfunnsmessige hensyn sterkere.

- Vår studie påviser to ting. For det første det banale faktum at dommere i Høyesterett er uenige, noe som tyder på at dommernes stemmegivning ikke utelukkende kan være motivert ut fra lovteksten, lovgivernes intensjoner, forarbeider eller presedenser. Og for det andre at det finnes en klar sammenheng mellom hva slags regjering det er som har utnevnt dommeren og hvordan dommeren stemmer i økonomiske spørsmål, sier professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, Gunnar Grendstad.

Mens de fire dommerne som oftest stemmer i favør av private eiere alle er oppnevnt av borgerlige regjeringer, er de fem mest statsvennlige dommerne alle oppnevnt av Arbeiderparti-regjeringer.

Overrasket

Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn, er overrasket når Klassekampen presenterer ham med Grendstads funn.

- Nei, dette var jeg ikke klar over, selv om jeg ville tippet at jeg befant meg på denne siden av midten.

Rieber-Mohn, som er statens mann framfor noen i Grendstads skjema, tror det spiller en rolle hvilke grunnholdninger de forskjellige dommerne har.

- Vi skal ikke overdrive dette, men blant dommere som i befolkningen ellers finnes det ulike grunnholdninger som spiller inn i tvilsomme saker. Og alle dissenssaker i Høyesterett er nærmest per definisjon tvilsomme, sier han.

- Jussen vil på mange områder være skjønnsmessig. Dommerne vil for eksempel ikke sjelden legge vekt på det vi kaller reelle hensyn, som også inkluderer samfunnsmessige vurderinger av dommens virkning. Det ligger i sakens natur at det alltid vil være elementer av personlige verdipreferanser her.

- Kan du si noe om hvilke personlige verdipreferanser som har ligget til grunn for ditt virke som dommer?

- Det vil jeg nødig gå inn på, da det skaper et inntrykk av at jeg i disse sakene har dømt etter en bestemt grunnholdning. Hele poenget er at denne typen verdipreferanser ikke behøver å være bevisste, men del av ens personlighet, som man nødvendigvis bærer med seg når man dømmer, sier han.

Grunnsyn kan spille inn

Selv om han går med på at dommernes grunnsyn kan påvirke deres juridiske stemmegivning, motsetter Rieber-Mohn seg tanken om mer politiserte dommerutnevninger.

- Nei, det reagerer jeg instinktivt mot. Vi har utmerket system med utnevning av dommere i dag. Når det gjelder påstanden om at politikken får innvirkning på utnevningene, har jeg liten tro på det. Det suverent tyngste hensynet når man utnevner dommere til Høyesterett er hva slags juridiske kvalifikasjoner søkerne har.

- Men et av Grendstads funn er nettopp at hva slags regjering som utnevner dommeren har innvirkning på hvordan dommeren stemmer?

- Det har jeg ingen tro på, absolutt ingen tro på. Og det sier jeg med hånden på hjertet.

I stedet for å se på hvilken regjering som har utnevnt dommerne, mener Rieber-Mohn man heller burde se på hvor de ulike dommerne har hatt sine yrkesliv.

- I rederdommen ligger det for øvrig her et overraskende poeng, som kan gi grunn til ettertanke. Dommerne som sto på redernes side, hadde til sammen vesentlig lengre fartstid ved regjeringsadvokatens kontor enn dommerne som stemte for staten. Det viser at man ikke uten videre blir påvirket av hvor man har vært, men også av grunnholdninger som ligger dypere enn som så.

Tror ikke på studien

I motsatt ende av Rieber-Mohn finner vi Høyesterettsjustitiarius Tore Schei. Schei skriver i en e-post til Klassekampen at «Professor Grenstads metodevalg, herunder utvalget av de av dommer som tas med i undersøkelsen, og evalueringen av de enkelte dommere, finner jeg det ikke riktig å gå inn i noen debatt om. Å ‘klassifisere’ de enkelte dommere mener jeg at jeg ikke skal gjøre.»

Utenom Schei er Karl Arne Utgård den av dommerne i Høyesterett som er mest positive til privat eiendomsrett. Han er skeptisk til Grendstads forskning.

- Jeg stiller meg litt nølende til den form for forskning som det her er snakk om. Folk er i sin fulle rett til å plassere meg der de vil, men jeg synes det ikke er naturlig å kommentere dette, sier han.

Utgård synes det er interessant å se på mønstre Høyesteretts voteringer og utvikling, men går ikke god for forskernes påstand om at hva slags regjering som utnevner dommerne har noe å si hvordan de stemmer.

- Nei, den sammenhengen har jeg veldig vanskelig for å se. Går en inn i prosedyren ved utnevnelse så er det fryktelig vanskelig å få øye på at ulike regjeringer har hatt et slikt perspektiv. De har heller ikke innsyn i hva folk står for sånn rent politisk, og de som er aktuelle for Høyesterett er veldig påpasselige med at det ikke skal bli kjent hva de står for, sier dommeren.

Likt i redersaken

Gunnar Grendstad er for tiden gjesteforsker ved Purdue University i USA, og har ikke fått fulgt debatten i kjølvannet av den omstridte redersaken. Men på bakgrunn av det han har fått fortalt, stemmer saken overens med vante stemmemønstre.

- Det er spennende å konstatere at mønsteret vi har påvist gjør seg gjeldende også her, sier han.

Av de femten dommerne som var med i Grendstads studie deltok syv i voteringen i den betente redersaken. Deres stemmegivning der bekrefter mønsteret i hans studie. Mens dommerne Schei, Utgård, Skoghøy og Tjomsland stemte med rederne, sto dommerne Stabel, Flock og Matningsdal på statens side.

Professoren synes det er for lite oppmerksomhet rundt landets høyeste domstol som politisk institusjon.

- Høyesterett er et politisk organ der beslutningene kan få store politiske og økonomiske konsekvenser. Derfor må vi analysere Høyesterett, og spørre hvorfor dommere stemmer slik de gjør, sier han.

I artikkelen skriver Grendstad at selv norske statsvitere knapt vet hvem høyesterettsjustitiarius er. Professoren er overrasket over at utnevningen av høyesterettsdommere får så liten offentlig oppmerksomhet.

- Rederdommen, der Høyesterett var delt nesten på midten, viser at det får konsekvenser hva slags dommere man utnevner. Derfor er underlig at søke- og utnevningsprosessen vekker så liten debatt i offentligheten.