Fredag falt dommen i den omstridte redersaken. Med knappest mulig margin fant landets høyeste domstol at skatteendringene staten gjennomførte for rederinæringen i 2007 er i strid med Grunnloven, og dermed ulovlige.

Flere har kalt dommen historisk, og er begeistret for at Høyesterett markerer seg mer uavhengig av de folkevalgte. Men de lærde strides.

Politisering

- Det pågår en løpende metadiskusjon mellom rett og politikk som splitter det juridiske miljøet, sier professor i juss ved Universitetet i Oslo, Fredrik Sejersted.

Han viser til at Høyesterett i flere dommer, deriblant rederskattdommen, overstyrer Stortingets vedtak i betente samfunnsspørsmål.

- Det interessante er at det kan synes å gå en skillelinje tvers gjennom vår nåværende Høyesterett, som vist i en rekke dissensavgjørelser, sier han.

Ifølge Sejersted kan vi ane konturene av en utvikling der Høyesterett blir mer politisert:

- Man kan si at vi nærmer oss amerikanske tilstander, der politiske kontroversielle rettssaker avgjøres med én stemmes overvekt i en mer politisert Høyesterett.

Sejersted tror ikke redersaken representerer noe tidevannsskille i forholdet mellom Høyesterett og storting, og sier resultatet først og fremst følger av hvordan man vurderer realitetene i saken. Men han synes det er interessant at domstolen var såpass splittet i sin vurdering.

- Her var det rettslig sett to mulige løsninger, og den ene vant fram med knappest mulig margin - seks dommere mot fem. Det var etter at fem av Høyesteretts 18 dommere hadde erklært seg inhabile, og én hadde trådt ut for at det skulle bli oddetall. Hadde sammensetningen variert med bare én dommer, kunne resultatet like godt blitt det motsatte, sier han.

- Det er en utvikling som er betenkelig, men også interessant. Man kan også si at Høyesterett alltid i noen grad har spilt en «politisk» funksjon, og det er ikke bare uheldig at dette synliggjøres klarere.

Polarisering

Hans Petter Graver, dekan ved Institutt for privatrett i Oslo, tror redersaken er et tegn på at Høyesterett ønsker å markere seg mer uavhengig av de folkevalgte. Men også han vektlegger uenigheten.

- Ja, det synes jeg man har sett tendenser til, kanskje særlig de siste ti årene. Men det er viktig å understreke at i de aktuelle sakene der Høyesterett har overprøvd politikerne, så har det vært sterke dissenser og store mindretall. Denne uenigheten finnes også i juristmiljøene. Jeg mener vi kan se konturene av en polarisering, som har blitt mer framtredende de siste årene.

En av konsekvensene dersom Høyesterett politiseres, kan være at det også går mer politikk i oppnevningen av høyesterettsdommere. Graver sier det norske rettsvesenet ikke har noe system for å takle en slik utvikling.

- I Norge har vi ingen tradisjon for å la det gå politikk i oppnevningen av høyesterettsdommere, og de aller fleste dommerne er ikke engang kjent i offentligheten. Skulle vi fått mer politiserte dommeroppnevninger, ville det føre med seg et helt annet system, med offentlige høringer og det hele.

Skjult indre diskurs

Historiker Nils Rune Langeland er en av forfatterne bak «Siste ord. Høgsterett i norsk historie». Han deler Sejersteds vurdering at juristene er delt i synet på Høyesteretts makt i forhold til Stortinget.

- Jeg kan tenke meg at det finnes en indre skjult diskurs i det norske elitejussmiljøet der disse tingene drøftes. Det er vanskelig å dokumentere, men disse diskusjonene går nok over vinglassene på Oslo vest, sier han.

Han mener det er en underkommunisert motsetning mellom statens menn og mer nyliberale jurister.

- Mens de som er avlet fram gjennom statsapparatet er veldig lojale til de folkevalgte organene, finnes det også nyliberale krefter som vil gå tilbake til tida der man drev med ordentlig juss høyt hevet over alle politiske og dagsaktuelle «tilfeldigheter», sier han,

- Samtidig kan dette også være et uttrykk for at Høyesterett ønsker å markere seg. I takt med at overnasjonale domstoler får stadig mer å si, mister Høyesterett makt. Da kan det melde seg et behov for å markere at det er Høyesterett som forvalter Grunnloven.

Langeland tror det finnes en populismeskepsis i den norske eliten som også preger Høyesterett.

- Jeg vil ikke si at det finnes en direkte demokratiforakt, for norske elitemiljøer er preget av en skoleflinkhet der det er avgjørende å gjøre alt på riktigst mulig måte. Men i eliten, og også innenfor jussen, finnes det en populismeskepsis som får innvirkning på demokratisynet.