- Å bygge ned velferdsstaten og lage en engelsk eller en amerikansk modell, fordi arbeidsledigheten blant innvandrere er høy, blir for meg helt meningsløst, sier Ola Borten Moe, innvandringspolitisk talsperson for Senterpartiet.

Klassekampen skrev i går om en ny studie som viser at land med gode velferdsordninger og få krav til innvandrere, også har den høyeste innvandrerledigheten. Dette gjelder særlig landene Nederland, Sverige og Belgia. Norge er ikke med i studien.

Resultatene, som publiseres i januar i Journal of Ethnic and Migration Studies, går inn i en debatt om velferdsstaten er med på «å sy puter under armene» på innvandrerne, eller om det er bedre å gjøre som i USA, der nykommere til landet kastes ut i arbeidslivet og det så får briste eller bære.

Borten Moe mener den norske velferdsstaten gjør mye riktig i integreringspolitikken, og at det faktum at mange går på trygd istedenfor å jobbe, er et allment problem, som ikke må knyttes spesifikt til innvandrere.

- Vi har altfor store tall over folk på uføretrygd, som gjør at systemet ikke vil være bærekraftig over tid. Dette er en av de store tingene som arbeidsministeren har på bordet sitt akkurat nå, sier Borten Moe til Klassekampen.

Norge kommer godt ut

Resultatene fra studien vi omtalte i går, kan tyde på at når trygdeordningene er dårlige, kommer innvandrere seg oftere ut i jobb. Arbeidet som tilbys, for eksempel i England, krever få kvalifikasjoner, og skiller seg dermed ut fra det norske arbeidsmarkedet, hvor det er få arbeidsplasser for ufaglærte. Derfor har Norge også satt inn støtet på å kvalifisere innvandrere for jobb gjennom det obligatoriske introduksjonsprogrammet og kvalifiseringsprogrammet i Nav. Tidligere i år kom OECD med en rapport som viser at dette arbeidet har gitt positive resultater.

Også i denne forskingsrapporten kommer det fram at Nederland, Sverige og Belgia har stor forskjell i arbeidsdeltakelse mellom innvandrere og befolkningen for øvrig. Norge, derimot, gjør det bedre enn flertallet av OECD-landene, og er nesten på nivå med Østerrike og Sveits, som er «best i klassen».

Til tross for dette er ledigheten blant innvandrere høy, og vil antakeligvis øke som følge av finanskrisa. For grunnlagstallene for begge de nevnte studiene er fra før finanskrisa slo til i Europa. Helt ferske tall fra Statistisk sentralbyrå viser en større økning i ledighet blant innvandrere enn resten av befolkningen.

Vil fjerne kontantstøtten

- Gerhard Helskog er en av de sterkeste forsvarerne for den amerikanske modellen i Norge. Han mener deres «negative skatt» for dem som tjener minst, er et godt integreringstiltak.

- Negativ skatt?

- Ja, skattemyndighetene utbetaler dem penger.

- Det høres veldig rart ut, men en av de tingene som kunne vært morsomt å undersøke var om vi kunne gjort det mer lønnsomt å stå i arbeid gjennom å senke skattenivået til lavere og mildere inntekter. Men det må ikke være et tiltak spesifikt for innvandrere, sier Borten Moe, og understreker at han er imot særrettigheter for innvandrere, men at han gjerne vil se flere tiltak som oppmuntrer til mer deltakelse.

- Mitt parti er ikke enig med meg i det, men jeg vil avskaffe kontantstøtten og heller satse mer på gratis kjernetid i barnehagen. Jeg vil se flere tiltak som trekker i samme retning. Vi må legge om støtteordninger og knytte dem til krav om deltakelse i samfunnslivet og beherskelse av språk. Summen av alle slike små endringer vil være positivt for integreringen. Men vi skal ikke bygge ned velferdsstaten med en slik begrunnelse, sier Borten Moe.

- Har dette også å gjøre med holdninger?

- Ja, vi har godtatt og akseptert ting som aldri burde vært godtatt, med henvisning til at det er en annen kultur vi er nødt til å forstå. Jeg opplever at de holdningene og den tilnærmingen er på vikende front. Man er tydeligere på alle felt, også arbeid, sier Borten Moe.

Likestillingspolitikk

Innvandringspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet Lise Christoffersen bor i innvandrertette Drammen, og var på 90-tallet med på å lage forløperen til dagens introduksjonsprogram «Kunsten å være drammenser». Hun er stolt over at det arbeidet de gjorde i kommunen den gangen har gitt så gode resultater på landsbasis.

- Nøkkelen til god integrering ligger i kvalifisering, ikke i nedbygging i velferdsstaten. Dette har alltid vært arbeiderbevegelsens kongstanke. Lik rett til utdanning har endret vårt samfunn. Da jeg gikk på universitetet på 60-tallet, hadde bare 13 prosent av oss arbeiderklassebakgrunn. Nå kommer døtrene av innvandrere fra arbeiderklassen som ei kule, sier Christoffersen.

Hun framhever også likestillingspolitikk som en viktig faktor for bedre integrering.

- Dersom flere av innvandrerkvinnene kom i jobb, ville forskjellen mellom sysselsatte innvandrere og befolkningen for øvrig bli mye mindre, sier hun.