Fra 1. januar 2009 kan kjøp av seksuelle tjenester straffes med store bøter eller opptil seks måneder i fengsel. Loven var og er omstridt, men alle aktører er enige om at markedet er blitt mindre.

Pro Sentrets tall viser at 20 prosent færre selger sex på annonsemarkedet enn før lovforbudet kom. Det har vært klart færre gateprostituerte i Oslo i 2009 enn i 2008, men Pro Sentret påpeker at 2008 var et spesielt år på grunn av en ekstraordinær tilstrømning av nigerianske prostituerte.

- Markedsmekanismene fungerer, også på dette området. Når kundene må strekke seg lengre og risikerer mer, går etterspørselen ned. Både kunder og prostituerte må nå jobbe hardere for virksomheten. De prostituerte klager over dårlig marked og færre kunder, sier Harald Bøhler, som leder Stopp-prosjektet i Oslo politidistrikt, til Klassekampen.

Politiet i de større byene har anmeldt mer enn 260 kunder for brudd på loven. I Oslo var tallet rett før jul 111 personer. Bøtenivået i Oslo har økt fra 9000 til 25.000 kroner.

Mer enn kundejakt

Bøhler sier at politiet gjør langt mer enn å jakte på enkeltkunder.

- Stopp-prosjektet skal primært bekjempe menneskehandel og hallikvirksomhet. Vi prøver å «strupe» markedet med mange virkemidler. Vi har i løpet av året oppsøkt et 60-talls steder i Oslo der vi har fått slutt på salg av innendørs sex. Vi jobber med fem større halliksaker, og har tatt ut tiltale i tre av dem. Det er mottatt 22 anmeldelser for menneskehandel, og vi etterforsker nå elleve slike saker, sier han.

Bøhler mener det er for tidlig å bedømme virkningene av sexkjøploven etter bare ett år.

- Politikerne ga uttrykk for at de ikke bare ønsket en straffereaksjon, men en normativ lov for å endre atferd over tid. I deler av fjoråret var markedet i Oslo slik at man utpå natta kunne kjøpe en «sugejobb» billigere enn den siste halvliteren. Slike forhold kan påvirke folk som ellers ikke ville finne det naturlig å kjøpe sex. Nå er situasjonen en helt annen, og det kan nok begrense rekrutteringen.

Pro Sentrets leder Liv Jessen var og er motstander av lovforbudet.

Renovasjon

- Jeg er ikke i tvil om at lovforbud og stor politiinnsats kan redusere prostitusjonsmarkedet, som et renovasjonstiltak. Renovasjon var unektelig en del av beveggrunnen for forbudet, på grunn av tilstrømningen av nigerianske kvinner som opptrådte på en uvant utfordrende måte. Men jeg er opptatt av om de nye restriksjonene gjør at kvinnene som går ut av prostitusjon, får det bedre. Det er foreløpig et åpent spørsmål, sier Jessen.

Jessen stiller spørsmål om straffelovparagrafer er veien å gå for å endre sosial atferd.

- Norge har i europeisk sammenheng hatt et av de minste markedene for prostitusjon. Det triste med en lov som skal ramme dem som kjøper, er at den uvegerlig også rammer dem som selger. Det ble fra politikerne sagt at loven ikke skulle ramme de prostituerte, men dette er en virkning som ikke er til å komme utenom, sier hun.

Det har i løpet av høsten kommet flere medieoppslag som sier at gateprostitusjonen i Oslo er tilbake på samme nivå som tidligere, etter en nedgang i begynnelsen av året.

Langt mindre

- Jeg blir oppgitt av slike oppslag. Vi ser på nært hold at dette ikke stemmer, og har metoder for å registrere virksomheten. Omfanget er langt mindre enn tidligere, selv om det har vært et visst oppsving i andre halvdel av året, sier Olav Lægdene, som leder Oslo Bymisjons senter for kvinner og menn i prostitusjon.

Bymisjonens erfaring er at politiets synlighet er avgjørende for sextrafikken.

- Kundegrunnlaget er blitt klart mindre, noe også kvinnene bekrefter. Men fortsatt kommer det en del yngre kvinner til Oslo for å prøve seg, særlig fra Nigeria og Romania. Fra andre land har rekrutteringen nesten stoppet opp, sier han.