Det oppsto nesten håndgemeng utenfor det store konferansesenteret i København i går. Inne i konferansesalen angrep lederen for u-landsgruppa G77 det han kalte i-landenes «klimakolonialisme», og utenfor demonstrerte et hundretall sinte observatører fra land i sør. Ledet an av Subhashni Raj fra Fiji, marsjerte demonstrantene bak bannere hvor det var skrevet «Vi vil ikke dø i stillhet».

- Det har nesten ikke skjedd noen ting i disse forhandlingene, sier Raj til Klassekampen.

- Derfor gjør vi dette for å minne dem om at klimaendringene rammer virkelige mennesker.

En annen frustrert representant er Roger Muchuba Buhereko fra Kongo. Han representerer 300 sivile, afrikanske organisasjoner, og har fulgt forhandlingene i en årrekke.

- Europa er i ferd med å dolke oss i ryggen, sier han til Klassekampen.

Reduserte krav

- De landene som har det historiske ansvaret for klimakrisa, fortsetter å trenere forhandlingene med spørsmål som er i deres egen interesse. De snakker om finans og handling med klimakvoter. De bryr seg ikke om verden og hvordan de fattige skal overleve, sier han.

- Når forhandlingene startet for to år siden på Bali, da var det stor optimisme. Nå er alle ambisjoner og alle krav veldig redusert, sier han.

Varmeste året i Afrika

Mens vi snakker med Buhereko, kommer andre afrikanere bort for å hilse på. Alle uttrykker fortvilelse over hvordan forhandlingene har utviklet seg. Mange er sinte.

- Europeiske land gjør veldig mye for å tilfredsstille USA. Men når de gjør det, så glemmer de samtidig at det er andre land som møter konsekvensene av klimaendringene, sier Buhereko.

- De som ikke har økonomisk makt blir ikke hørt. Kanskje ender det i stedet med at noe blir vedtatt av G8. Land fra sør skriker om hjelp, men blir ikke hørt, gjentar han.

Buhereko mener mange mennesker i Afrika allerede kjenner konsekvensene av klimaendringene på kroppen.

- Temperaturen stiger, og stadig flere land opplever lengre og lengre tørkeperioder, sier han.

Kongo har foreløpig vært forskånet for den verste tørken, men regnperiodene er blitt verre, mener han.

- Vi opplever nedbør av en helt anne type enn før. Flommene er mye større, og nå i vinter ble store landsbyer, med bruer, hus og det hele revet bort, sier han.

Muchubas observasjoner er neppe tilfeldige. Tirsdag presenterte sjefen for Den meterologiske verdensorganisasjonen (WMO), Michel Jarrud, nye tall i København, som viste rekordhøy temperaturstigning i Afrika. Ifølge WMO blir 2009 trolig det varmeste året i Afrika noensinne.

Regnskogen

Buhereko er opptatt av at regnskogen blir ivaretatt. Regnskogen dekker 60 prosent av Kongos areal, og Buhereko arbeider nå for at København-møtet skal enes om å stanse videre hogst.

Skogens trær og planter ivaretar store mengder karbon, og hugging av regnskog har derfor blitt et kontroversielt tema i København. Buhereko mener regnskogsforhandlingene, omtalt som REDD, gir håp, men er bekymret for hva slags finansieringsløsning man vil bestemme seg for.

Konflikten står her mellom land som Kongo, som ønsker frie midler til å ivareta skogen sin, og land som USA og EU, som ønsker en kvotehandelsløsning. Kvotehandelsløsningen betyr at rike land får tillatelse til å slippe ut mer klimagasser om de betaler for å ta vare på regnskogen i sør. Buhereko er bekymret.

- Vi trenger finansiering for å ta vare på regnskogen. Men markedsbaserte løsninger er ikke veien å gå sier han.

Kritiserer kvotehandel

- Folk på Wall Street har ingen forståelse for hva skogen er verd. Dessuten vil det ta år å utvikle gode markedsmekanismer. Det kan underminere en god skogavtale, sier han.

I stedet for markedsløsninger ønsker Buhereko frie midler som kan investeres i grønne utviklingsfond. I Brasil eksisterer det allerede et slikt fond. Her har land som Norge og Storbritannia investert flere milliarder kroner. Pengene brukes blant annet til omstilling av jordbruket, slik at bøndene ikke trenger å huge regnskog.

Buhereko mener det er viktig at rike land ikke skal kunne kjøpe seg fri.

- Det er behov for store utslippsreduksjoner i de industrialiserte landene, så det er viktig at disse regnskogstiltak ikke går på bekostning av omstilling i nord, sier han.

Han er redd for at lokalsamfunnene i sør kan miste kontroll over skogen.

- I Kongo finnes det urbefolkning som har ivaretatt regnskogen i hundrevis av år. De vet hvordan de skal ta vare på skogen på en bærekraftig måte. Om det innføres handel med karbonkvoter er jeg redd for at lokalsamfunnet vil miste kontrollen, sier han.

Ifølge Buhereko er 40 millioner mennesker i Kongo avhengige av skogen. Hugging av regnskog verden over representerer i dag mellom 15 og 17 prosent av verdens totale klimagassutslipp.