Historikeren Hans Olav Lahlum toner i sin nye biografi ned Haakon Lies rolle i oppgjøret med den sikkerhetspolitiske opposisjonen i Ap, som kulminerte med eksklusjon av Orientering-kretsen i 1961.

Daværende nestformann Trygve Bratteli blir tillagt en minst like viktig rolle i det historiske oppgjøret, som gjorde at Ap ved valget i 1961 mistet sitt rene flertall i Stortinget.

- Selv om det i liten grad ble lagt merke til grunnet deres svært ulike vesen og temperament, var Bratteli omtrent like provestlig som Lie i utenrikspolitikken - og minst like hard på kravene til partidisiplin innenfor partirekkene, skriver Lahlum i biografien, som ble lansert under stor ståhei i går.

Bratteli ble senere Ap-leder og statsminister.

Lahlum rokker i biografien ved forestillingene om Haakon Lies dominerende rolle i partikampene mot opposisjonelle, som fikk næring av Einar Gerhardsen og hans krets.

Lahlum mener det er høyst uklart om Haakon Lie hadde hovedansvaret for partisplittelsen i 1961, slik mytologi innenfor og utenfor partiet vil ha det til.

Daværende AUF-leder Reiulf Steen og daværende statsråd Åse Bjerkholt, som begge var medlemmer av sentralstyret, er blant kildene som mener at Bratteli var en sterkere pådriver for oppgjøret med Orientering enn Lie var. Bjerkholt oppfattet Bratteli som «helt uforsonlig og kompromissløs», når han først hadde definert noen i partiet som illojale.

- Overvurdert

- Haakon Lies rolle som «spøkelse» og drivkraft for jakt på opposisjonelle i partiet er blitt overvurdert i ettertida. Brattelis rolle var like viktig, selv om hans form var helt annerledes, sier Reiulf Steen til Klassekampen.

Han sier at Einar Gerhardsen i ettertid kom til at ekslusjonene var en dumhet, men kan ikke huske at han engasjerte seg for å forhindre dem. Lahlum skriver at både Gerhardsen, Halvard Lange, Konrad Nordahl, Bjartmar Gjerde høsten 1960 gikk inn for en hardere linje mot Orientering.

Steen sier han var uvenner med Haakon Lie i 30 år, før de ble forsonet.

- Uvennskapet skyldtes først og fremst Lies ureserverte støtte til USAs krig i Vietnam, og hans ønske om atomvåpen på norsk jord. Der var Haakon Lie helt ekstrem, sier han.

Steen er enig i Lahlums analyse av at Haakon Lie undervurderte sprengkraften i striden med Orientering og stiftelsen av SF. Lie mente dette var et akademikerfenomen som ikke vil utfordre Aps grunnfjell, slik NKP tidligere hadde gjort.

- Alle i Ap-ledelsen undervurderte på dette tidspunktet framveksten av SF. På grunn av atomvåpen- og utenrikspolitikken tror jeg ikke en avskalling til venstre ville vært til å unngå uansett, sier han.

En forpostfektning før partisplittelsen skjedde våren 1959, da Sosialistisk studentlag ved Universitetet i Oslo ble ekskludert fra AUF etter «påskeopprøret» året før. Også dette har Haakon Lie fått ansvaret for, men Lahlum mener hans rolle blir betydelig overdrevet.

- Hovedrollen spilte AUFs sentralstyre, anført av Bjartmar Gjerde, skriver Lahlum.

Steen var sekretær i AUF, og deltok sammen med Gjerde aktivt i eksklusjonen av Sosialistisk studentlag. Han bekrefter at Lie ikke engasjerte seg direkte i eksklusjonene.

- Jeg fikk nærmest inntrykk av at han var skeptisk til å ta et slikt oppgjør, sier han.

Bye skeptisk

Ronald Bye etterfulgte Haakon Lie som partisekretær i Ap. Han er kritisk til Lahlums nedtoning av Lies rolle i oppgjøret med Orientering og Sosialistisk studentlag.

- Jeg tror det er å undervurdere Haakon Lies betydning. Han hadde et temperament og en holdning som tilsa at han slo hardt ned på dem var i utakt med partiet. Han trengte ikke nødvendigvis stå i spissen personlig. Han hadde et helt apparat til rådighet, sier Bye til Klassekampen.

Berge Furre, som ble kastet ut av Sosialistisk studentlag og var med i SF fra starten, gir Lahlum rett i at det oppsto myter om Haakon Lie som kunne skygge for et mer nyansert bilde. - Haakon Lie var oppfattet som djevelen sjøl. Det var opplest og vedtatt at Lie symboliserte truslene som partiet kom med. Jeg har også tatt som en sjølsagt ting at Haakon Lie var hovedmannen bak oppgjøret. Men det stemmer med det vi hørte fra diskusjonene i sentralstyret at Bratteli var svært aktiv. Gerhardsen var nok mer bekymra. Men uansett diskusjoner var det Haakon Lie som ledet det utøvende apparatet, sier Furre.