Landbruksminister Lars Peder Brekk (Sp) vil i sin innledning til de 150 utsendingene lørdag legge fram hyggelige tall om norsk landbruk: Færre bruk blir nedlagt, mens matproduksjon og dyrket jordbruksareal er ganske stabilt.

Men Bonde- og småbrukarlaget vil møte landbruksministeren med tall som illustrerer den skjeve utviklingen i norsk landbruk. Laget mener de nasjonale bruttotallene dekker over en alvorlig svekkelse av miljøvennlig matproduksjon basert på norske ressurser.

- Jæren, Oslofjord- og Trondheimsfjord-området har snart to tredeler av all norsk kjøttproduksjon. Og mens produksjonen av beitebasert storfe- og sauekjøtt stagnerer eller går ned, skjer det en voldsom økning i produksjon av svine- og fjørfekjøtt som for en stor del er basert på importert kraftfôr, sier assisterende generalsekretær John Petter Løvstad til Klassekampen.

Glad for melding

Bonde- og Småbrukarlagets folk samles til landsmøte på Gardermoen ved godt mot, trass i negativ blest på grunn lederstrid som så ofte før i organisasjonen (se undersak). Grunnen er at regjeringen i Soria Moria II lover en stortingsmelding om norsk landbrukspolitikk.

- Dette krevde vi for fire år siden, og ble da tidd i hjel eller latterliggjort. De som ikke ønsker en gjennomgripende diskusjon som kan gi vesentlige endringer i landbrukspolitikken, er heller ikke tilhengere av en stortingsmelding. Men når vi nå får en melding, vil få en åpen debatt om utviklingen av norsk landbruk, sier Løvstad.

Klassekampen har fått tilgang til tallmaterialet som Bonde- og småbrukarlaget vil legge fram, basert på offentlig landbruksstatistikk og de årlige resultatkontrollene.

Kjøttproduksjonen

Det er utviklingen av norsk kjøttproduksjon som tydeligst viser sentraliseringen i landbruket, og den stadig større avhengigheten av kraftfôr.

Fra 1995 til 2008 økte den samlede kjøttproduksjonen fra 232 til 316 millioner kilo. Mens halvparten av produksjonen i 1995 skjedde på Jæren og ved Oslofjorden og Trondheimsfjorden, hadde andelen i 2008 økt til 58 prosent. Vestlandets andel (nord for Rogaland) sank fra 15 til 10 prosent.

Mens produksjon av storfe- og sauekjøtt var tilnærmet den samme i 2008 som i 1995, var det en sterk økning i produksjon av svine- og fjørfekjøtt. Fra 1995 til 2008 økte svinekjøttproduksjonen fra 95 til 122 millioner kilo. Produksjonen av fjørfekjøtt ble tredoblet, fra 28 til 84 millioner kilo.

Over 70 prosent av svinekjøttet og nesten 80 prosent av fjørfekjøttet blir produsert på Jæren og ved Oslofjorden og Trondheimsfjorden. Disse områdene øker også sin andel av storfe- og sauekjøtt, mens Vestlandets andel synker for alle kategorier.

Hele økningen av kjøttproduksjonen er basert på kraftfôr, som delvis blir produsert av norsk korn og delvis blir importert fra land som Brasil.

På 20 år har bruken av kraftfôr til svin og fjørfe økt fra drøye 600 til nærmere 900 millioner kilo. De siste tre åra har det vært en sterkt vekst i importen av kraftfôr, men dette varierer i takt med norske kornavlinger.

Flater ut

Bare fraktkostnadene til kraftfôr er nesten fordoblet på 10 år, fra rundt 170 til over 300 millioner kroner.

- Konsekvensen av denne utviklingen er at store arealer gror igjen, og at den beregnede sjølforsyningsgraden for norske jordbruksprodukter i realiteten er basert på en stadig økende mengde importert kraftfôr, sa Ole-Anton Teigen da han møtte Jens Stoltenberg i Kontaktutvalget for to uker siden.

Statens landbruksforvaltning meldte i forrige uke at nedgangen i antall bruk som søker om produksjonstilskudd, flater ut. 31. juli i år var det registrert 46.513 slike foretak, en nedgang på 776 (1,6 prosent) fra 2008.

Dette bekrefter en tendens som har vart siden de rødgrønne tok over regjeringsmakten i 2005. Under Bondevik II-regjeringen fra 2001 til 2005 sank tallet på søkere om produksjonstilskudd fra 62.282 til 50.932; en nedgang på 11.350. Fra 2005 til 2009 sank tallet med 4419; fra 50.932 til 46.513.

Avviklingstakten er likevel betydelig. Fra 1995 til 2008 ble 36 prosent av norsk gardsbruk lagt ned. Nord-Norge og Vestlandet mistet 44 og 41 prosent av brukene, mens også Jæren, Oslofjorden og Trondheimsfjorden mistet så mye som 31 prosent.

Målt i årsverk i landbruket er nedgangen størst på Vestlandet, mens også Telemark og Agder-fylkene opplever en dramatisk nedgang.

Landbruksminister Lars Peder Brekk skriver i et innlegg i dagens avis (se s. 17) at «det økte forbruket av fjørfe og svin er styrt av markedet - ikke av politikken». Han avviser at landbrukspolitikken legger opp til stimulering av fjørfe og svin på bekostning av storfe og sau, og skriver at de rødgrønne år for år har tatt grep for å styrke beitebrukernes økonomi.