Indianere i krigsmaling med spyd og stokker mot uniformerte soldater og politi som skyter med skarpt. Kampen står om framtida til regnskogen i Amazonas.

Minst 50 drept

Ifølge peruanske myndigheter er 22 politifolk og soldater drept, sju av dem med spyd, siden sikkerhetsstyrkene gikk tungt inn fredag morgen for å rydde en veisperring med 5000 demonstranter.

Protestledere sa i går ifølge AP at minst 30 indianere, av dem tre barn, er drept i sammenstøtene. Myndighetene kunne bare bekreftet ni av disse drapene, men meldte om 155 sårete, en tredel med skuddskader. Perus offentlige ombudsmann Beatriz Merion har besøkt sykehus og klinikker i Utcubamba-provinsen og melder ifølge AP om mangel på «blod, smertestillende, antibiotika, leger og utstyr til å behandle skadene».

Minst 75 av opprørerne skal være arrestert. Alberto Pizango, som leder urfolksorganisasjonen Aidesep, gikk i dekning lørdag, like før regjeringen utstedte arrestordre på ham for «å ha oppfordret til vold».

Peruanske myndigheter innførte allerede 8. mai unntakstilstand i 60 dager i deler av Amazonas-regionen, og tidligere denne måneden fikk hæren fullmakt til å bistå politiet i området. Nå har hæren også innført portforbud mellom klokka 15.00 og 06.00.

Aksjoner mot ny lov

Kampene i helga er de mest alvorlige siden urbefolkningsgrupper i Amazonas-regionen i Peru startet en protestkampanje i april.

Indianerne kjemper mot president Alan Garcías plan om å legge jungelens jord og vannressurser åpne for oljeutvinning, tømmerhogst, gruvedrift og storskala jordbruk.

Bak opprøret står indianere fra fem av Perus Amazonas-provinser, fra Cuzco i sør til grensene mot Colombia og Ecuador. Senter i opprøret ligger i Bagua i provinsen Utcubamba.

- Vi representerer 1350 samfunn, med 600.000 indianere, og vi ber regjeringen vurdere å sette av 25 millioner hektar som vår nedarvede jord, sier protestleder Alberto Pizango, ifølge NTB.

Siden 9. april har aksjonistene blokkert veier, elver og en statlig drevet oljeledning. Kravet er at regjeringen skal trekke tilbake lover urbefolkningen mener legger deres nedarvede landområder åpent for utbytting fra utenlandske selskaper. De nye lovene ble vedtatt med dekret av García i forbindelse med at han implementerte en frihandelsavtale mellom USA og Peru.

Skjerpet

Urfolkaksjonistene mener at lovene ikke bare strider mot Perus grunnlov, men at García også bryter internasjonale konvensjoner ved å unnlate å konsultere urfolkgruppene før han vedtok lovene, som ifølge aksjonistene vil berøre minst 30.000 indianere i seks provinser i Amazonas.

Det dreier seg om store verdier: BBC skriver at det franske oljeselskapet Perenco forrige måned lovet å investere to milliarder dollar i et oljefelt i regnskogen.

Duke University i Nord-Carolina, USA har ifølge nyhetsbyrået AP anslått at feltene som er lagt ut til olje og gassutvinning omfatter anslagsvis 72 prosent av regnskogen i Peru, som er den største del av Amazonas-regnskogen utenfor Brasil.

De romersk-katolske biskopene i Peru sendte sist måned ut en uttalelse der de kalte indianernes krav legitime.

- Som Lysende sti

President García har gått til harde angrep på de indianske aksjonistene. Han sier de angriper sitt eget land, oppfører seg som terrorister og lar seg lede av utenlandske krefter. Han sammenlikner metodene deres med den beryktete geriljaen Lysende sti, som ble nedkjempet på 1990-tallet.

García forsvarer de nye lovene som nødvendige for Perus økonomiske utvikling, og har gått offensivt ut for sitt syn om at ressursene i Amazonas tilhører hele folket i Peru, og ikke bare «dem som er bosatt i regionen».

Ifølge grunnloven eier staten mineral- og hydrokarbonressursene i Peru.

Krisen i Amazonas er den verste hittil i Garcías presidentperiode, som har vart siden han vant en knapp seier over venstrekandidaten Ollanta Humala i valget i 2006.

Opprørene og myndighetene strides om hvem som provoserte fram de voldsomme kampene fredag. Regjeringen skylder på opprørerne, mens Aidesep sier de første skuddene kom fra politihelikoptre. Alberto Pizango sier at han holder regjeringen ansvarlig for drapene.

- Regjeringen angriper oss med våpen som om vi var forbrytere. Derfor fordømmer urfolket denne nedslaktingen, sier Pizango til Telesurtv.net.

Ifølge Los Angeles Times sier flere menneskerettighets- og miljøgrupper med representanter i opprørsområdet at det var politiet som provoserte fram sammenstøtene, og at antall drepte er mye høyere enn de offisielle tallene.

Den romersk-katolske kirka, den nasjonale menneskerettighetskommisjonen og kontoret til de offentlige forsvarerne har satt i gang en undersøkelse for å finne ut hva som skjedde, og for å finne ut skjebnen til 35 av aksjonistene som urfolkgruppene sier er savnet.