I går bombet Israel det palestinske parlamentet og justisdepartementets bygninger, og det er rapportert om skader på barnesykehuset i Gaza. Hamas-lederen Nizar Rayyan ble drept i gårsdagens bombeangrep, opplyser Hamas, ifølge NTB. Rayyan har vært ledende i å ta til orde for gjenopptakelse av selvmordsbombing mot Israel.

Siden angrepet startet har minst 400 palestinere mistet livet og bortimot 2000 er skadet. Fire israelere har mistet livet på grunn av raketter avfyrt fra Gaza mot Israel.

Rakettene fra Gaza har nådd lenger inn i Israel for hver dag. Byene Ashdod og Gen Yevni er blitt angrepet de siste dagene, sistnevnte bare 20 minutter fra Tel Aviv. I går landet raketter i tettstedet Beersheba, så langt som 40 kilometer inn i Israel.

Hamas vil overleve

Hamas vil med rakettangrepene vise at motstandsbevegelsen fortsatt er intakt til tross for angrepene.

- Vi kjemper med det vi har tilgjengelig. Bare det at vi klarer å skremme israelere slik de tvinger våre barn til å leve med konstant frykt, og når lenger inn i Israel med våre primitive raketter, er en seier for den palestinske motstandsbevegelsen, uttaler Hamas-parlamentarikeren Hoda Naim til Klassekampen på telefon fra Gaza.

Hun tror at Hamas vil komme ut av kampene med en politisk seier, bare for «å ha holdt ut» mot de massive israelske angrepene.

- Men med økende antall drepte, vil ikke dere få skylden for elendigheten?

- Palestinere er vant til slike overgrep. De har ingenting å gjøre med Hamas og raketter, men med at all palestinsk motstand må tilintetgjøres, sier hun til Klassekampen.

Hun mener at Israels angrep mot Vestbredden både under den første og den andre intifadaen ikke var forbundet med Hamas, og heller ikke invasjonen av Libanon og kampene mot PLO på 1980-tallet, lenge før Hamas ble grunnlagt.

Liten tiltro

Flere støtter synet om at Israel vil mislykkes med å ødelegge Hamas. Det amerikanske magasinet Time skriver at en «våpenhvile før eller siden vil bli inngått» og at Hamas etter angrepene ikke vil være særlig svekket.

Ifølge Time viste statistiske undersøkelser på krigens første dag at 82 prosent av israelerne støtter krigen, men at bare 6 prosent av israelerne trodde krigen ville føre til en slutt på rakettangrepene fra Gaza.

En humanitær krise

Frankrike har foreslått en våpenhvile på 48 timer for å få på plass humanitær hjelp i Gaza.

Israel på sin side har avslått forslaget av frykt for at Hamas «skal bruke tida til å reorganisere seg».

FN-organisasjonen for palestinske flyktninger UNWRA uttaler at situasjonen i Gaza nærmer seg en humanitær katastrofe.

- Folk har det riktig ille. For første gang ser vi folk lete i søppelet etter mat, sier Karen Abu Zayd fra UNWRA til BBC.

Redd Barna advarte på onsdag mot den prekære situasjonen for barna på begge sider av konflikten, men spesielt barna i Gaza. Halvparten av Gazas 1,4 millioner innbyggere er barn. Mer enn 60 prosent av befolkningen lever under FNs fattigdomsgrense.

Egypt på sin side vil ikke åpne grenseovergangen i Rafah uten at dette skjer i samarbeid med den palestinske regjeringen.

Handlingslammet FN

FN har ikke klart å fatte noe vedtak om stans av de israelske angrepene. USA og Israel mener forslaget Egypt og Libya fremmet ikke stiller et klart nok krav til Hamas om å stanse mot Israel. Resolusjonsforslaget krever full stans i angrepene, åpning av alle grenseovergangene og en slutt på boikotten mot Gaza, med internasjonale garantier.

Det var dette Hamas stilte som krav for å fornye våpenhvilen i desember i fjor, og flere analytikere har uttalt at dersom Egypt hadde støttet disse kravene tidligere, hadde situasjonen kanskje vært annerledes.