35 mennesker har omkommet i branner i november og desember i Norge. I løpet av de siste ti dagene har det vært tre dødsbranner i Oslo: I Urtegata, Telthusbakken og Nordbygata.

Nå krever Akhenaton de Leon, leder for Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo, at kommunen gjør informasjon om brannvern og annen kriseforebygging tilgjengelig på flere språk.

- Nå går Brann- og redningsetaten ut på TV og ber folk sette seg inn i brannsikkerhet. Men hvordan skal flyktninger og arbeidsinnvandrere gjøre det, dersom informasjonen bare finnes på norsk, spør Leon.

Det har ikke lykkes Klassekampen å finne fremmedspråklig informasjon om brannvern på kommunens hjemmesider.

Krever strategi

I et brev til Oslos beredskapssjef Jon Birger Berntsen, kommunens brann- og redningsetat og justisminister Knut Storberget etterlyser Rådet en kommunikasjonsstrategi overfor byens minoritetsbefolkning, som står for om lag en femtedel av innbyggerne.

De Leon viser til de syv polakkene som mistet livet i brannen i Drammen, og at én av de omkomne i Urtegata var etiopisk statsborger.

- Brann- og redningsetaten må ha tolker på plass der det skjer. Se for deg at du har en kvinne som bare snakker urdu i tredje etasje. Det scenariet er ikke kommunen forberedt på, hevder han.

- Vi kan bli bedre

Informasjonsleder Ida Løfsgaard Kojedahl i Brann- og redningsetaten innrømmer at etaten har et stykke igjen.

- Dette med språk er en utfordring, og her kan vi helt klart bli bedre, sier hun til Klassekampen.

Kojedahl framhever likevel innsatsen etaten allerede har gjort.

- Vi har hatt kontakt med skolene, trossamfunnene og minoritetsavisa Utrop. Vi har også oversatt generelle råd om brannvern på 14 forskjellige språk.

- Blir rådene lagt ut på internett?

- Nei, per dags dato er de ikke tilgjengelig på nettet.

- Men da blir de distribuert til husstandene?

- Vi har ikke sendt dem ut i året som har gått, men det ligger i planen at vi skal gjøre det i løpet av 2009, sier Kojedahl.

- Går for treigt

Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslos leder Akhenaton de Leon er ikke fornøyd med tempoet.

- Vi har hatt utstrakt innvandring til Norge siden 1965. Nå som vi snart skriver 2009 er det på høy tid at etatene legger en helhetlig strategi, sier han.

I november møtte han beredskapssjefen og pratet om problemet.

- Det er nå fire uker siden, og siden det har vi hatt tre dødsbranner i Oslo. De to siste på Grønland, hvor det bor mange med minoritetsbakgrunn, sier han.

Beredskapssjef Jon Birger Berntsen bekrefter å ha tatt initiativ til et møte med Rådet, og et nytt møte 7. januar.

- Det er en selvfølge at vi kan få ut informasjon på flere språk. Men skulle vi oversatt til Oslos 200 språk ville vi ikke bli ferdige før katastrofen var over. Derfor må vi nå kartlegge språkene som blir mest brukt, og jobbe opp mot dem.

Vil samarbeide

Berntsen håper å kunne samarbeide mer med innvandrernes kommunikasjonskanaler, så som radiostasjoner og trossamfunn.

- Min tanke er å kalle inn innvandrerorganisasjonene til en beredskapsdag, hvor vi sammen gå planlegge sikkerheten.

- Har Beredskapsetaten egne tolker per i dag?

- Nei, men det er heller ikke meningen. Det er bydelene og de øvrige etatene som skal ha tolker og oversettere. Vi skal sørge for at etatene har de sikkerhetsplanene de trenger.

Heller ikke Brann- og redningsetaten har egne tolker.

- Vi har ikke kapasitet til å oversette til for eksempel arabisk, sier informasjonsleder Ida Løfsgaard Kojedahl.

De Leon sier Rådet er beredt til å hjelpe kommunen, men mener dette i seg selv ikke er tilstrekkelig.

- I brannen i Nordbygata var det en frivillig norskpakistaner som hjalp folk med informasjonen. Vi kan ikke risikere at dette bare blir et frivillig opplegg. Etatene må få seg tolker, og særlig Brannetaten må rekruttere flere med minoritetsbakgrunn, sier de Leon.

Berntsen, Kojedahl og de Leon er enige om at etniske minoriteter trenger særlig informasjon om brannvern.

- Enkelte har aldri sett en panelovn før, sier de Leon.

- Vi kjenner til enkelttilfeller hvor folk har gjort opp bål på stuegulvet, sier Kojedahl.

Justisdepartementet vil ikke kommentere saken før de har mottatt brevet fra Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo i posten.