I går brukte Ap kjøttvekta, og presset EUs omstridte tjenestedirektiv gjennom i statsråd. Til våren vil Stortinget dermed vedta å innlemme direktivet i norsk lov. Alle innvendinger som har kommet blir avvist i regjeringens proposisjon. Dette sier regjeringen:

* Direktivet vil ikke berøre norsk arbeidsrett.

* Det er ikke til hinder for å føre en «ambisiøs politikk mot sosial dumping».

* De fire dommene kritikerne har trukket fram som innskrenker retten til arbeidskamp og krav om tarifflønn «har ikke betydning verken for rekkevidden av eller innholdet i tjenestedirektivet».

* Mulighetene for å løse samfunnsmessige oppgaver gjennom offentlig sektor «påvirkes ikke av tjenestedirektivet».

* Regjeringen vil skaffe til veie en erklæring fra EØS-komiteen som gir garantier som svar til LOs krav.

Lytter ikke

Nei til EU har kjørt en langvarig kampanje for å få regjeringen til å bruke reservasjonsretten («vetoretten») mot direktivet, og møter nyheten med hoderysting.

- Dette er skinndemokrati. Her har man - motvillig - gjennomført flere høringsrunder. Jeg kjenner ikke igjen noen av de konkrete innsigelsene og spørsmålene som har kommet i denne teksten. Det er tydelig at Jens Stoltenberg bestemte seg for to år siden for å kjøre dette gjennom, sier leder i Nei til EU Heming Olaussen til Klassekampen.

- Men han og Ap har vel rett til å ha sin mening om dette?

- Ja, men det er betenkelig når regjeringen holder en prosess gående i to år uten å mene alvor. Jeg tror fagbevegelsen og andre har trodd at man var del i en reell meningsbrytning. Men så er det ikke et spor av kritikken i det de kommer med. Vi fikk disse synspunktene fra departementet for to år siden, og de har ikke flyttet seg en tøddel i løpet av prosessen.

Svarer LO

Ett innspill har regjeringen fått med seg: LO-sekretariatets høringssvar, der de anbefalte veto, med mindre «usikkerhet» knyttet til fire konkrete spørsmål om sosial dumping og arbeidsrett kunne stilles. Skal man tro regjeringen, har LO intet å uroe seg for:

«Tjenestedirektivet øker forutsigbarheten ved handel med tjenester, og er ikke til hinder for tiltakene mot sosial dumping, allmenngjøringsinstituttet, eller at samfunnsoppgaver løses i offentlig sektor. Nasjonal arbeidsrett kan berøres av EØS-avtalen, men ikke av tjenestedirektivet,» heter det i proposisjonen. Dette er direkte svar på LOs fire spørsmål.

I tillegg varsler regjeringen at de vil sikre seg ryggdekning for sin tolking. Når direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen, vil Norge få med seg de andre EØS-landene og EU-kommisjonen på en erklæring hvor det blir «presisert at tjenestedirektivet ikke berører trepartssamarbeidet mellom arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringen, allmenngjøring av tariffavtaler, eller statens myndighet til å bestemme i hvilken grad tjenester skal utføres av det offentlige eller være gjenstand for konkurranse.» Det er grunn til å tro at regjeringen har forsikret seg på forhånd om at en slik erklæring vil komme.

- Datostemplet

Olaussen gir ikke mye for regjeringens forsikringer.

- Erfaringene er at uansett erklæringer fra regjeringer, eller for den saks skyld EU-kommisjonen, er det gjennom EF-domstolen man får fasit. Selv om regjeringen skulle få sin erklæring, er den datostemplet fram til det kommer nye dommer, sier han.

Hos ja-sida tas regjeringens proposisjon mer velvillig imot.

- Det er fornuftig av Norge å implementere direktivet når regjeringens analyser har avklart at det ikke er til hinder for tiltak mot sosial dumping, sier leder i Europabevegelsen Svein Roald Hansen til Klassekampen.

Ifølge han er direktivet i stor grad en ytterligere presisering av EØS-avtalens overordnede prinsipp om fri flyt av tjenester.

- Dette betyr først og fremst større muligheter for norsk tjenesteeksport.

- Men utredningene tyder på at importen vil øke mest?

- Det er mulig. Det er litt avhengig av norsk tjenesteindustri. Poenget er at mulighetene øker på eksportmarkedet når land som Frankrike og Spania ikke kan favorisere lokale tjenesteytere. Så er det opp til næringen å utnytte det.

Hansen mener at dersom de bangeste anelsene om EF-domstolens praksis skulle slå til, vil man kunne endre direktivet.

- Er det smutthull som skaper sosial dumping, vil man kunne endre direktivet. EU-samarbeidet er dynamisk.

Olaussen synes Hansens uttalelse er interessant.

- Han innrømmer i praksis at erklæringene som kommer er datostemplet. Jeg vil peke på at erfaringene så langt er at faglige rettigheter ikke når gjennom i EU-systemet. Min analyse er at EU har lagt ut på et løp hvor de for å konkurrere med asiatiske land og USA må redusere fagbevegelsens innflytelse. Direktivet er en del av dette.

LO avventer

LO, som i sin høringsuttalelse krevde norsk veto så lenge usikkerheten besto når det gjaldt sentrale krav, er ordknappe så langt. I en uttalelse sier LO-sekretær Ellen Stensrud at de registrerer at LOs forutsetninger har fått «bred omtale».

- Vi vil nå sette oss nøye inn i regjeringens svar, sier hun.

Også Fellesforbundet, som har landsmøtevedtak om å gå inn for veto, vil se teksten.

- Jeg kan ikke kommentere innholdet videre før vi har fått gått gjennom det, sier leder i forbundet Arve Bakke til Klassekampen.