Ifølge Politiets sikkerhetstjeneste (PST) driver fremmede lands etterretningstjenester mer og mer industrispionasje mot norsk næringsliv.

Eksperter på IT og etterretning sa i gårsdagens Klassekampen at svenskenes nye FRA-lov gjør de lettere for Sverige å få tak i norske bedriftshemmeligheter.

SVs kommunikasjonspolitiske talsmann, Hallgeir Langeland, er enig i kritikken, og ber regjeringen avklare situasjonen med svenskene.

Mer mot bedriftene

- Fremmede stater driver ikke mindre etterretning i Norge enn under den kalde krigen, sier Trond Hugubakken, kommunikasjonsdirektør i PST.

- Det som har endret seg, er hva de er på utkikk etter. Mens målet før først og fremst var militær informasjon, retter de seg i dag mer mot økonomisk og politisk informasjon.

- Betyr det at fremmede land driver mer industrispionasje mot norske bedrifter i dag?

- Ja. Aktiviteten er høy og retter seg særlig mot olje- og gassektoren, som er et eksempel på en høyteknologisk bransje, sier Hugubakken.

På grunn av hemmeligholdet rundt PSTs virksomhet kan han ikke presisere hvilke bedrifter og stater det gjelder, men sier konklusjonen er solid fundert.

- Den baserer seg på informasjon vi selv har skaffet oss, og på den vi har fått i samarbeid med andre lands etterretningstjenester, sier han.

- Korrupsjonsliknende

FRA-loven, som Sveriges riksdag vedtok i sommer, gir Försvarets radioanstalt (FRA) myndighet til å overvåke all elektronisk informasjon som passerer landets grenser.

Hallgeir Langeland, SVs representant i Transport- og kommunikasjonskomiteen, mener det «ikke er tvil om» at loven vil gjør det lettere å spionere på norske konkurrenter.

- Det er ikke vanntette skott mellom myndigheter og næringsliv, verken her eller i Sverige. Forsvars- og oljeindustrien forvalter «big money», og i begge finnes det korrupsjonsliknende forbindelser mellom stat og bedrift, sier han.

Ønsker dialog

Langeland er ikke overrasket over at Samferdselsdepartementet har fått Post- og teletilsynet til å finne alternative kabelruter for å unngå kontakt med Sverige.

- Samferdselsminister Liv Signe Navarsete (Sp) og fornyingsminister Heidi Grande Røys (SV) er skeptiske til FRA-loven, og som medlem av et regjeringsparti liker jeg den absolutt ikke, sier han.

Langeland oppmodner regjeringen til å gå i dialog med svenske myndigheter for å minimere trusselen mot norske innbyggere.

- Vi kjenner til at USA har misbrukt funnene av sin etterretning, men her er det snakk om naboene våre. Da må vi først ta en prat med dem om hva dette er for noe tull.

Kraftige reaksjoner

Datatilsynet og Post- og teletilsynet har i hver sin rapport slått fast at svært mange norske e-poster og telefonsamtaler vil bli berørt av FRA-loven.

I Datatilsynets rapport heter det at loven «representerer en markert endring i svensk sikkerhetspolitikk».

Venstres landsstyre vedtok i helgen en sterkt kritisk uttalelse, hvor det heter at regjeringen bør «utrede om det er grunnlag for å bringe saken inn for den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg».

Fremskrittspartiet har uttalt seg i liknende baner, og krevd utvidede programmer for å sikre norske personer, myndigheter og bedrifter mot svensk spionasje. Tidligere har EU satt i gang krypteringsprosjektet SECOQC for å verne seg mot amerikansk etterretning og industrispionasje. Nordiske teleoperatører, som Telia, vurderer nå å flytte sine servere fra Sverige.