Stadig flere butikker, banker, kiosker, restauranter og boligkomplekser installerer overvåkingskameraer. En ny studie fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås viser at bare i Oslo sentrum, innenfor Ring 2, er det nesten 950 overvåkingskameraer. Mange av dem er ikke registrert, og over halvparten er ikke lovlig merket.

- Man kan knapt bevege seg i byen uten å bli registrert av kameraer. Jeg synes det er viktig å vekke bevissthet om hvor omfattende dette fenomenet er, sier førsteamanuensis ved UMB, Hans Ekkehard Plesser, til Klassekampen.

Omfattende

Plesser underviser i prinsipper for informasjonsbehandling ved UMB, og studien baserer seg på arbeid gjort av 160 studenter. Studentene fikk utdelt hvert sitt område i Oslo sentrum, der de skulle registrere overvåkingskameraer, samt om bygningene kameraene satt på var behørig merket. I studien inngår ikke kjøpesentre, T-banestasjoner, busser og trikker, eller kameraer montert innvendig i butikker.

Etter loven skal det tydelig merkes med skilt når det er satt opp overvåkingskameraer. Plesser er overrasket over at så mange ikke gir informasjon til publikum om at de blir overvåket.

- Det er bedriftene selv som har ansvar for å rapportere inn og merke. Men mange butikker som er del av kjeder, rapporterer ikke inn hver enkelt butikk, bare at kjedene benytter overvåkingskameraer. Dermed er det umulig for Datatilsynet å ha oversikt, sier han.

Ikke oversikt

- Vi har overhodet ikke oversikt over alle som har slike kameraer, sier informasjonsdirektør ved Datatilsynet Ove Skåra til Klassekampen.

- Dette er en type virkemiddel som på mange måter er utenfor effektiv kontroll. Og vi har inntrykk av at det omtrent er bare oss som er bekymret.

- Hvorfor er det slik?

- Spør man folk flest, vil mange si at de ikke har tenkt over det. Mange tenker nok at dersom kameraene er der, er det fordi de er godt for noe.

Datatilsynet har selv gjennomført stikkprøvekontroller i to norske byer, Trondheim og Kristiansand. I tilsynets rapport fra Kristiansand, som ikke er offentliggjort ennå, har de undersøkt 82 ulike bedrifter. Av disse hadde 20 installert overvåkingskameraer. Ved de bedriftene som hadde kameraer, fant tilsynet regelbrudd i alle unntatt ett tilfelle. Det samme fant de i Trondheim. Skåra tror en av grunnene til omfanget av overvåking er at dette er lettvint for bedriftene.

- I dag krever det ikke noen profesjonalitet for å iverksette noe slikt. Det er svært billig utstyr man kan kjøpe over disk. Dermed gjøres det gjerne ikke noen kost/nytte-vurdering eller personvernvurdering.

Argumentasjonen for å installere kameraovervåking er at det skal fungere forebyggende mot kriminalitet. Men ifølge Plesser er det ingen grunn til å tro at kameraer hindrer kriminell virksomhet.

- Det er gjort en rekke studier på dette i Storbritannia, som er et av de mest overvåkede land i verden, og det finnes ingen som tyder på at dette har kriminalforebyggende effekt, sier han.

- I beste fall kan det hjelpe politiet under oppklaring av forbrytelser.

Skåra er bekymret for hva det gjør med samfunnet at vi blir stadig mer overvåket.

- Om man helt fra skolen av venner seg til at man blir overvåket fordi det er fare for at man gjør noe galt, tror vi det påvirker holdninger og atferd. Det gjør noe med friheten vår.

Tidligere har ikke Datatilsynet hatt andre reaksjonsmuligheter enn å si fra til bedriftene, og eventuelt anmelde regelbrudd til politiet, som sjelden følger opp slike saker. Men i løpet av 2009 vil tilsynet kunne ilegge overtredelsesgebyr. Skåra håper det kan bremse utviklingen.

- Vi har lenge etterlyst muligheten til å ilegge gebyrer. Vi tror det vil kunne virke disiplinerende.