- Bemerkelsesverdig.

Slik karakteriserer forsker i Statistisk sentralbyrå (SSB) Svein Blom resultatet fra innvandringsbarometeret som ble lansert i går. Han hadde forventet at nordmenn ville ønske seg en mer restriktiv asylpolitikk, slik vi gjorde forrige gang vi hadde en topp i antall asylankomster i 2002. I år er antall asylankomster fordoblet fra i fjor. Likevel var det ingen endring i andelen nordmenn som ønsket seg en strengere asylpolitikk. 51 prosent mente at dagens politikk burde videreføres, mot 39 prosent i 2002. Undersøkelsen ble gjennomført før regjeringen innførte 13 punkter for en strammere asylpolitikk i september.

Panikk

- Jeg forventet at på spørsmålet om begrensninger på flyktningers adgang til Norge, ville flere ønske seg et en strengere politikk i år. De første notisene om økningen av asylsøkere kom så tidlig som i april. Det ble mer fokus på det i mai, og da undersøkelsen ble gjennomført, var det full debatt om teltleir og asylmottak i kommunene. Tendensen er som regel at i slike situasjoner hvor man får inntrykk av at myndighetene har mistet kontrollen, ønsker befolkningen å stramme inn. Det skjedde ikke, og det er overraskende, sier Blom.

Leder i asylsøkerorganisasjonen Grenseland Rune Berglund Steen mener dette viser at regjeringen har mer panikk enn folk flest.

- Regjeringen burde forholdt seg til folket som valgte dem. Det er mulig at folk flest ikke synes det er en så skrekkelig ting å gi beskyttelse til de FN mener har behov for det, og at enslige mindreårige asylsøkere ikke skal settes på vent for så å returneres til Somalia og Afghanistan når de blir 18. Denne undersøkelsen viser at det ikke finnes grunnlag i folket for så ekstreme tiltak man har gjennomført, hvor man har snudd flere av de grunnleggende prinsippene i asylinstituttet på hodet, sier Berglund Steen.

- Klart signal

Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Libe Rieber-Mohn sa til Klassekampen i etterkant av lanseringen av asylinnstramningene at den nye asylpolitikken har legitimitet i folket. Det mener hun fortsatt.

- Grunnen til at vi hadde høy legitimitet for asylpolitikken vår var nettopp det at vi bare gir opphold til dem som har behov for beskyttelse. Når 60 prosent viste seg å ikke ha behov for beskyttelse og risikerte i en del tilfeller sitt eget liv for å komme hit med falske forhåpninger, var det viktig at vi ga et klart signal, sier Rieber-Mohn.

aseb@klassekampen.no