Når representanter for norske fredsorganisasjoner og andre fredstilhengere i kveld møter med brennende fakler utenfor Grand Hotel for å hylle den tidligere finske presidenten, fredsmegleren og bistandsarbeideren, Martti Ahtisaari, for hans innsats for freden gjennom 30 år, vil fredsforsker Johan Galtung definitivt ikke være blant dem.

Han synes tildelingen er en skam, og kaller den en «krigspris». Nå tar han til orde for at Norge må frasi seg retten til å vurdere og beslutte hvem som hvert år skal tildeles Nobels fredspris.

- Norge bør foreslå at FN tar over tildelingen, sier han.

Norske interesser avgjør

Galtung mener et blikk på prismottakerne er nok til å se at Nobelkomiteen ikke skjøtter sin oppgave som den burde.

- Åtte amerikanske utenriksministre har fått prisen. Og USA er ikke den mest fredelige nasjonen i verden.

Til gjengjeld savner Galtung sentrale fredsforkjempere på lista. Gandhi fikk for eksempel aldri prisen. Han mener dessuten det er en svakhet at prisene går til organisasjoner og enkeltpersoner framfor til sosiale bevegelser. Dermed fikk for eksempel Muhammad Yunus prisen for sine mikrokredittlån, framfor de sosiale bevegelser som er aktive med samme type aktivitet.

- Det finnes en nobelprisformel: Prisen utdeles til en person med meninger som er forenlig med norsk utenrikspolitikk, sier han.

Kritiserer Nobel-prosessen

Han er også kritisk til strukturen rundt prisen. I dag utnevnes medlemmene av de politiske partiene etter størrelse.

- Hvem velger Nato-tilhengerne utnevnt av Stortinget å gi prisen til? Vesten priser Vesten.

Galtung sier seg enig i kritikken Fredrik Heffermehl fremmer i boka «Nobels vilje». Heffermehl hevder at prisen er blitt en allmenn og upolitisk pris, stikk i strid med Alfred Nobels intensjon og testamente.

- Bare 13 prosent av prisene under Geir Lundestads ledelse er i tråd med Nobels vilje. Heffermehl har rett, sier Galtung.