I går la Statistisk sentralbyrå fram sine nye spådommer for hvordan det vil gå med norsk økonomi under finanskrisens herjinger. Det var liten grunn til å smile. Som forsker Torbjørn Eika oppsummerte det:

- For den som skulle være i tvil: Vi er på vei inn i den kraftigste internasjonale nedgangskonjunkturen siden andre verdenskrig.

Og den vil føles her i Norge. SSB spår nå 100.000 ledige i 2009, og 120.000 i 2010. Det tilsvarer 4,6 prosent av arbeidsstyrken. Samtidig har byrået regnet på hva effekten vil bli dersom politikerne vil bruke statlige penger på å motvirke ledigheten. Konklusjonen er klokkeklar:

n Det mest effektive er å bruke pengene på offentlig sektor. Direkte sysselsetting gir mest kutt i ledigheten, men også økt offentlig konsum og investering gir betydelig reduksjon.

n Ulike typer skattelette gir nesten ingen effekt på ledigheten.

n De offentlige tiltakene er inntil ti ganger bedre enn skatteletter på å holde ledigheten nede.

Forskjell

SSB har regnet på effekten av å bruke 19 milliarder kroner på ulike tiltak. De har sett på tre ulike typer bruksmåter for midlene i offentlig konsum, og tre ulike skattepolitiske tiltak. Det suverent mest effektive tiltaket, dersom målet er å holde ledigheten nede, er å ansette folk direkte i offentlig sektor. Bruker politikerne penger på det, vil det gi en ledighetsvekst hele 1 prosentpoeng lavere enn uten tiltak. Det beste tiltaket på skattesida vil være å redusere arbeidsgiveravgiften. Da synker ledighetsveksten med 0,1 prosentpoeng. Personskattelette eller kutt i momsen gir nesten ikke utslag.

Direkte

Hovedgrunnen til at offentlige tiltak er så mye mer effektive er at midlene går direkte til å ansette folk, eller å holde for eksempel bygningsarbeidere i arbeid.

- Om du bruker penger på skattelette må det gjennom lommebøkene til hver enkelt, ut til konsum, og dessuten ut til norske produsenter før det kan merkes på sysselsettingen, sier forskingsleder i SSB Roger Bjørnstad til Klassekampen.

- En del av det som brukes på skatteletter blir spart i husholdningene, en del av det som faktisk blir brukt går til å betale for importerte varer.

SSBs beregninger baserer seg på at man bruker 19 milliarder kroner på tiltak.

- Vil en dobling av midlene gi dobbel effekt?

- Ja, innenfor visse begrensninger vil en dobling av tiltak gi omtrent dobling av virkning. Men ikke helt. Jo høyere ledigheten er i utgangspunktet, desto sterkere virkning har det på realøkonomien å sette inn tiltak. Jo lavere ledigheten er i utgangspunktet, desto større grad slår offentlige tiltak ut i høyere lønnsvekst og tap av konkurranseevne.

Renta

Mens offentlig sysselsetting er best mot ledighet, er skattetiltak noe bedre for å holde renta nede, viser SSBs tall.

- Skattelette fører i større grad til prisnedgang. Når prisene går ned ned gir det større rom for å sette ned rentene, sier Bjørnstad.