- Dersom man skal åpne for en kostnadskrevende behandlingsform for rusavhengige, ville jeg gå for noe annet enn heroinbehandling, sier Helge Waal, professor i psykiatri og leder av senteret for rus- og avhengighetsforsking (Seraf), til Klassekampen.

Han møter helseministerens åpning for å gi norske rusmisbrukere heroin med pragmatisk blikk, og er redd for at en eventuell satsning på heroinbehandling skal komme istedenfor, og ikke i tillegg til, en satsning på behandlingsformer som allerede er i gang. Han understreker at heroinbehandling ikke bare er noe som kan settes i gang på én, to, tre, men krever betydelig ressurser.

Fra ni til åtte

- Premisset er at det opprettes sentre der folk kan registrere seg og hente heroindoser to til tre ganger i døgnet. Dette griper ikke bare inn i folks frihet i mye større grad enn i metadon- og Subutex-behandling, men det innebærer også en geografisk utfordring, at sentrene må være plassert der folk bor, sier Waal, og legger til at sentrene må være bemannet med medisinsk personale fra ni til åtte hver eneste dag.

- Regner en på dette, får en et svært budsjett, og så må en videre spørre hvor mange sentre en skal opprette og hvor. Om de bare skal være i Oslo, vil en få tilflytning, sier han.

Politisk vurdering

Waal tror ikke det er noe alternativ å knytte heroinbehandling til allerede eksisterende sentra. Han peker på at det allerede er problemer knyttet til utdeling av metadon på sentre, og at sentre for heroinbehandling avhenger av pionerånd og engasjement for å kunne lykkes.

- Å tvinge dette på allerede sultefôrede institusjoner der personalet sliter med å holde hodet over vannet, har jeg ikke noen tro på, sier han.

Waal understreker at satsning på heroinbehandling slik han ser det er et spørsmål om politisk vurdering av hvor mye penger en vil bruke for å bedre et problem.

- Om en vil legge heroinbehandling på toppen av en opptrapping av det eksisterende tilbudet, har jeg færre innvendinger mot det. Men slikt kommer vanligvis istedenfor, sier han.

Frykter sulteforing

Waal spør hvorfor ikke politikerne heller vil styrke kapasiteten der det allerede satses.

- Vi har bygd opp et LAR-tilbud med metadon- og Subutex-behandling for 5000 mennesker. Likevel er det fortsatt ventelister. Hvorfor ikke prøve å satse videre på dette først, spør han.

- Hva vil være konsekvensene av en flytting av midler fra LAR-sentrene til eventuelle sentre for heroinbehandling?

- Da vil en sultefôre et allerede sultefôret system. LAR-sentrene består i et begrenset antall mennesker, og midlene går medikamenter og et begrenset personale som samarbeider med fastleger og sosialsystem. Vi har et nasjonalt system, riktignok med forskjeller i kvalitet, men dette må ikke tynnes ut, sier han.

Ikke noe nytt

Mens enkelte har hevdet at helseministerens utspill er revolusjonerende, peker psykiatriprofessoren på at det ikke har kommet nye argumenter på bordet for Bjarne Håkon Hanssens nye holdning.

- Delegasjoner fra offentlige myndigheter har sett på systemet i Sveits tidligere, det nye er at Hanssen har snakket med Nini Stoltenbergs mann, sier han.