Det er økende kritikk av regjeringens utviklingspolitikk, fra miljøer som jublet over kursendringer da den rødgrønne regjeringen overtok.

Handelskampanjen, der tunge LO-forbund, landbruksorganisasjonene og flere utviklingsorganisasjoner er med, ber regjeringen skrinlegge forslag til en ny modell for avtaler om beskyttelse av investeringer, fordi de mener avtalene vil begrense politisk handlingsrom.

Handelskampanjen mener at forslaget til investeringsavtale strider mot regjeringens prinsipper fra Soria Moria, om å arbeide for å gi land i sør tilstrekkelig handlingsrom til å velge utviklingsstrategier.

Den ber også Norge trekke seg fra et initiativ i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) for sterkere liberalisering av handel med tjenester.

I dag lanserer Forum for utvikling og miljø (ForUM) en rapport om norsk politikk for liberalisering av handel med energitjenester. ForUM mener at dette strider mot andre områder av norsk utenrikspolitikk.

Nærings- og handelsdepartementet sendte i januar til høring et utkast til en ny modell for investeringsbeskyttelsesavtale (BIT), etter at Norge har avstått fra å inngå investeringsavtaler siden 1995.

Norske investeringer

«Hovedformålet med å inngå investeringsavtaler er å beskytte norske investeringer i utlandet, spesielt i land der den politiske og økonomiske situasjonen er ustabil, og sikre at norske bedrifter kan konkurrere på lik linje med bedrifter fra andre land. Det er også et viktig hensyn at avtalene skal fremme investeringer i utviklingsland», heter det i høringsbrevet.

Attac har stilt departementet flere spørsmål.

- Departementet skriver at en rekke utviklingsland har bedt om slike avtaler med Norge. Vi vil gjerne vite hvilke land dette er. Vi lurer på hva departementet sikter til når det hevdes at manglende avtaler kan medføre at norske bedrifter vegrer seg mot å investere i land med høy politisk risiko. Og vi ber om en begrunnelse for at investeringsavtaler vil virke positivt i et utviklingsperspektiv, sier Attacs nyvalgte leder Emilie Ekeberg til Klassekampen.

Hun sier at systemet med tosidige investeringsavtaler er gunstig for næringslivet i rike land, mens u-land fraskriver seg retten til nødvendige lovendringer og reguleringer.

- Ecuador har sagt opp flere investeringsavtaler. Investeringsavtalene er en bilateral form for videreføring av Mai-avtalen, multinasjonale investeringsavtaler, som ble skrinlagt etter sterke protester fra u-landene. Vi får ikke tilfredsstillende svar på hvem som har bedt om en slik avtale, sier hun.

- Banebrytende

Ekspedisjonssjef Morten Berg i Næringsdepartementet sier at det har pågått et arbeid helt siden midt på 1990-tallet for å finne en avtalemodell som kombinerer behovet for beskyttelse av investeringer med landenes rett til å utøve myndighet.

- Dette er et uhyre komplisert juridisk terreng, og vi mener å ha gjort et banebrytende arbeid. Vi mener vi har funnet løsningen på noen grunnleggende problemer, og håper at modellavtalen også kan inspirere andre land, sier han til Klassekampen.

Departementet vil ikke navngi land som har bedt om slike avtaler med Norge, eller gi eksempler på at norske bedrifter vegrer seg for å investere på grunn av manglende avtaler.

Berg sier at avtalearbeidet under vekslende regjeringer har vært solid forankret i politisk ledelse. Regjeringen har opprettet et statssekretærutvalg for å avklare handlingsrommet for investeringsavtaler.

Kritikk i SV

Saken vekker uro i SV.

Landsstyremedlem Dag Seierstad har nylig i sin faste spalte i Klassekampen beskrevet erfaringene fra Argentina, som fikk 43 erstatningssaker mot seg i Verdensbankens tvisteløsningsorgan ICSID etter finanskrisen i 2001. Det økonomiske sammenbruddet gjorde det etter Argentinas mening nødvendig å se bort fra kontrakter som investeringsavtalen med USA skulle beskytte. Men Argentina har foreløpig vært nødt til å betale 133 millioner dollar til energikonsernet CMS, 172 millioner dollar til Sempra Energy - og 165 millioner dollar til svindelselskapet Enron.

Seierstad mener de bilaterale investeringsavtalene legger regjeringer i tvangstrøyer som disiplinerer dem, også i ekstreme økonomiske krisesituasjoner.

SVs landsstyre vedtok i fjor høst en uttalelse der det heter:

*Norge skal ikke inngå nye handels- og investeringsavtaler med utviklingsland som truer deres styringsrett og virkemidler som har vært viktig for å utvikle vårt samfunn til et velferdssamfunn.

*Før det inngås nye handels og investeringsavtaler skal det gjøres en bred offentlig konsekvensvurdering av avtalenes betydning for partenes politisk handlingsrom til å bygge og fremme konkurransedyktige næringssektorer.

Høringsbrevet og annen informasjon finnes på www.regjeringen.no/nb/dep/nhd/dok/Horinger/Horingsdokumenter.