
Knust av Bendiks
Fredag 11. januar, 2008
FAKTA
Paragraf § 93
- Paragrafen ble vedtatt i 1962, og hadde til hensikt å kunne melde Norge inn i EEC uten å vedta en særskilt grunnlovsendring, som måtte bekreftes i en påfølgende stortingsperiode. Til gjengjeld ble det forutsatt at tre firedeler av Stortinget stemte for suverenitetsavståelsen.
- Høyres stortingsrepresentanter Inge Lønning og Julie Christiansen fremmet i 2003 forslag om å senke flertallskravet til to tredeler, samt noen flere endringer.
- I går ble forslaget nedstemt med rent flertall mot seg.
- Bendiks Harald Arnesen er den modigste mauren på Stortinget, sier Heming Olaussen, Nei til EUs leder, til Klassekampen. Arnesen var den første og eneste stortingsrepresentanten fra Ap som sa klart og tydelig fra, i et intervju i Klassekampen, om at han ikke ville bøye seg for Aps partipisk.
Det banet veien for at gruppeleder Olav Akselsen måtte gjøre retrett, og legge pisken tilbake i skapet. Hele 26 av de tilstedeværende 61 Ap-representantene stemte imot forslaget. Det gjorde også 14 av Frp sine, etter at også Siv Jensen måtte slippe representantene fritt.
Sammen med alle SVs, Sps, Venstres og KrFs representanter var det ikke bare nok til å blokkere grunnlovsendringen. Det ville ha krevd 57 stemmer. De 87 som stemte imot representerte et klart flertall av stortingsrepresentantene.
Forslaget som Inge Lønning og Europabevegelsens leder Svein Roald Hansen kjempet som løver for å få igjennom, møtte et totalt havari i Stortinget i går. Det gjør Heming Olaussen - ikke overraskende - smørblid. Men enda mer: Det som kunne blitt en vanskelig sak for nei-siden har vist seg å bli en svært så god markeringssak, mener nei-lederen:
- Vi har fått et nytt trøkk i den offentlige EU-debatten, vi har aktivisert vår organisasjon på en måte til og med jeg er imponert over, og vi har demonstrert nødvendigheten av å stille spørsmål til de ulike kandidatene foran et stortingsvalg, sier Olaussen til Klassekampen.
For det var ikke minst Nei til EUs spørsmål til samtlige stortingskandidater i valgkampen 2005 som gjorde denne saken vanskelig for ja-siden. 31 av dagens Ap-representanter og 10 av Frp sine sa da at de ikke støttet grunnlovsendringen, til sammen 31 fler enn det antallet som kreves for å blokkere forslaget.
Dermed hadde velgerne all grunn til å tro at grunnlovsforslaget ville lide en sikker død når det kom til behandling i Stortinget. Det som snudde opp ned på alt, var at noen få Ap-representanter snudde fra nei til ja. Dermed snudde flertallet i Ap-gruppa på Stortinget, og fungerende parlamentarisk leder Olav Akselsen truet med partipisken.
Heming Olaussen har ikke mye pent å si om de som svarte «nei» på Nei til EUs spørsmål i 2005, men som stemte ja i går.
Kampanje
- Jeg har merket meg at enkelte representanter sier de angrer på at de svarte på Nei til EUs spørsmål, og at de ikke vil svare ved neste anledning, og at Aftenposten karakteriserer spørsmålene som en «limpinne». Men dersom lærdommen er at de ikke skal svare på våre spørsmål, gjelder det i tilfelle spørsmål fra alle frivillige organisasjoner? LOs lange valgkamp munnet ut i en rekke spørsmål til politikerne. Vil ikke Ap-representantene lenger svare på spørsmål fra LO om hvordan de vil forholde seg? Jeg etterlyser ja-sidens demokratiske sinnelag i denne saken, sier Heming Olaussen.
Kampanjen organisasjonen hans har kjørt de siste dagene, der de har rykket inn annonser som navngir alle som svarte at de ville stemme nei til grunnlovsforslaget, var tema også fra Stortingets talerstol under debatten i går.
Eirin Sund, en av de som svarte nei på NTEUs spørsmål i 2005, men som stemte ja i går, mente hun hadde vært utsatt for et betydelig press for ikke å snu, men at presset særlig kom fra Nei til EU-folk i hjemfylket Rogaland.
- Men mitt politiske regnskap skal gjøres opp overfor mine egne velgere, partiet og partiets program, og ikke organisasjonen Nei til EU, sa Sund.
Også Frps Hans Frode Kielland Asmyhr gikk til frontalangrep på Nei til EU, og brukte hele sitt innlegg på å begrunne sin snuoperasjon med organisasjonens kampanje.
- Det er mulig at jeg i dag hadde stemt slik jeg lovet organisasjonen Nei til EU, men den hinsides kampanjen Nei til EU satte i gang har gjort at jeg nå endrer oppfatning, følger flertallet i Frps stortingsgruppe og stemmer ja til forslaget i dag, sa Asmyhr.
- Det synes jeg bare er trist, sier Olaussen om Asmyhrs argumentasjon.
- Jeg forventer av stortingspolitikerne at de klarer å holde seg til saken. Fobien mot Nei til EU må de bare legge av seg, sier han, og peker på at Nei til EU faktisk representerer en stor majoritet i det norske folk.










