Tilliten til regjeringens skolepolitikk er på et lavmål. Bare 19 prosent av velgerne er fornøyd med de rødgrønnes skolepolitikk, mens hele 41 prosent er misfornøyd. Det viser en meningsmåling Sentio har utført for Klassekampen. På borgerlig side levnes regjeringens skolepolitikk ingen ære, bare rundt ti prosent av borgerlige velgere er fornøyd. Hele 61 prosent av Frp-velgere mener regjeringens skolepolitikk er dårlig, mens 55 prosent av Høyres velgere mener det samme.

Selv blant de rødgrønne velgerne er tilliten frynsete. Blant SV-velgerne er det flere som er misfornøyd (29 prosent) enn fornøyd (28 prosent). Blant Senterparti-velgerne er uroen enda større, 33 prosent er misfornøyd, mens bare 25 prosent synes regjeringen gjør en god jobb. Bare blant Arbeiderpartiets velgere, som har en forunderlig evne til å være fornøyd med regjeringens politikk, er det flere som synes skolepolitikken er god (33 prosent) enn motsatt (21 prosent).

Mens skole er en definitiv tapersak for de rødgrønne, er regjeringens barnehagepolitikk en vinnersak. 48 prosent av velgere er fornøyd eller storfornøyd med barnehagesatsingen, mens bare 22 prosent er misfornøyd. Her er også de fornøyde spredd over hele den politiske skalaen, selv om Ap- og SV-velgere er mest smekkfornøyde, med en tilfredshetsgrad på hele 65 prosent.

Kan tape i 2009

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell har ansvaret både for regjeringens vinner- og tapersak, og innrømmer i dette intervjuet at skolepolitikk er en sak de rødgrønne kan tape valget på i 2009. Han mener det er lettere å se resultater i barnehagepolitikken enn i skolepolitikken.

- Veldig mange ser at det har blitt kraftige forbedringer når det gjelder barnehager. Ni av ti kommuner er i mål, og det er 250.000 barnehageplasser og bare 4000 som står i kø. Så her blir vi premiert fordi vi gjør noe, sier Bård Vegar Solhjell.

- Men i skolepolitikken er tilliten til regjeringen frynsete, nesten katastrofal?

- Ja, selv om ikke Pisa-undersøkelsen viser alt, er det nå en bred enighet om at vi har for dårlige resultater i norsk skole. Før man ser en klar plan som gir antydninger om bedre resultater, vil dette området være krevende for alle regjeringer.

- Er skole en så viktig sak at den kan avgjøre valg, for eksempel i 2009?

- Ja, skole er viktig for velgerne ved alle valg, og kan avgjort bli det i 2009. Når det gjelder barnehager er det lett å se framgang, men på skole vil det kreve en langsiktig plan, som ikke vil gi konkrete resultater med en gang. For oss er lærerne nøkkelen til forbedring. Og vi må legge stor vekt på lesing og regning de første årene, og her tar jeg med barnehagene. Veldig mye av grunnlaget for den såkalte humane kapitalen legges tidlig. Og til slutt må vi utvikle en plan for nasjonal styring av skolen, som angir retningen.

- Er de tradisjonelle skillene mellom høyresida og venstresida et problem i skolepolitikken, der høyresida har hatt eiendomsretten til spørsmål som kunnskap og resultater, mens venstresida har vært mer opptatt av reformpedagogikk og motstand mot autoriteter og karakterer?

- Jeg tror egentlig ikke det. Jeg synes høyresida har sluppet alt for lett i skolepolitikken. Det var den som sto for frislippet og mindre nasjonal styring. Det var Kristin Clemet som la fram Kunnskapsløftet, men det var det bred enighet om.

- Hva kommer det av at man bygger flere og flere åpne skoler, når det ikke finnes kunnskap og forskning som viser at de fungerer bedre. Er det ikke da bedre å opprettholde det som er?

- Ja, det er et godt spørsmål. Nå er det fritt fram for å organisere undervisningen forskjellig. Men det er grunn til å understreke at veldig mange skoler fremdeles organiserer seg i klasser. De fleste skoler er fysisk bygd med på tanke på dette. Men det var en stor fysisk endring som ble gjort uten forskning. Og det er ingen tvil om at vi trenger klare rammer rundt undervisningen.

Karakterer?

- SV er i mot karakterer i ungdomsskole og videregående. Vil du gå inn for å endre SVs program på dette punktet?

- SV har det programmet vi har og der står det mye fornuftig. Det er opp til neste landsmøte å lage et nytt program. Og for meg som minister er det selvfølgelig Soria Moria som gjelder, så det er ikke aktuelt å gjøre noe med karakterene i videregående eller ungdomsskolen.

- Er det et misforhold mellom SVs «egentlige» skolepolitikk og slik den oppfattes av folk flest?

- Vi lot i hvert fall høyresida slippe ufattelig lett til i kritikken av oss, for eksempel i valgkampåpningen i 2005. Her er det bare å ta sjølkritikk. Dette utspillet ga virkelig høyresida vann på mølla. Men det som er gjort i norsk skolepolitikk de siste 15 årene, er det ikke spesielt SV som står ansvarlig for. Endringen med klassene ble for eksempel vedtatt av et bredt flertall i Stortinget.

- Men blir det ikke et problem for SV, hvis man ikke er villig til å se selvkritisk på partiets tidligere politikk på området?

- Det var helt riktig og nødvendig å ta et oppgjør med den autoritære skolen. Men i dag tror jeg at vi i like stor grad kan se at lærerne ikke har et klart og tydelig ansvar for resultatene. Det har noe med hele rolleforståelsen å gjøre. Lærere må for eksempel ofte oppleve å bli snakket ned til, noe som står i skarp motsetning til andre profesjoner. Vi må sende signaler om at vi trenger tydeligere ledere i klasserommet.

- Du har sagt at skolespørsmål blir viktig i neste stortingsvalgkamp. Da ligger det vel i dine hender å sørge for at de rødgrønne vinner valget i 2009?

- Det blir jo sammen med en del andre da. Men ja, i den valgkampen må vi ha en klar retning for skolepolitikken.

- Så det viktigste er ikke hva dere får til i de to årene som gjenstår, men å legge fram en plan for skolen i valgkampen i 2009?

- Det vi har gjennomført vil bare være grunnlaget. Det er veien videre som blir avgjørende. Det som skjedde med regjeringen Bondevik ved valget i 2005, var at den ble oppfattet som ferdig. Derfor må vi ha en offensiv plan å gå inn i valgkampen med, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell.