Gjennom sine investeringer i det spanske selskapet Repsol YPS og sørkoreanske SK Corp deltar Oljefondet (Statens pensjonsfond - Utland) i utvinning av gass i regnskogen i Peru. Camisea-prosjektet er det største naturgassprosjektet i Perus historie, men ifølge Regnskogfondet også det mest kontroversielle. Samtidig vil Erik Solheim gi tre ganger tre milliarder til bevaring av regnskogen som et ledd i kampen for å bremse klimaendringene.

En rekke andre olje- og gasselskaper er involvert i prosjektet, deriblant det Texas-baserte selskapet Hunt Oil. Torsdag fikk de tilslag på et lån fra Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) for en ytterligere utvidelse av prosjektet, kalt Camisea II. Oljefondet hadde per 31. desember 2006 investert til sammen 345 millioner kroner i Repsol YPS og SK Corp.

Lekker gass

Camisea II, andre del av gassutvinningsprosjektet, innebærer blant annet bygging av en prosessfabrikk som gjør gassen flytende, samt en transportrørledning på 408 kilometer fra Amazonas til stillehavskysten av Peru. Herfra skal flytende gass skipes til USA og Mexico.

I den berørte delen av Amazonas bor det urfolksgrupper som hittil har levd isolert. De samme selskapene som er ansvarlige for utbyggingen av Camisea II-prosjektet har tidligere bygget en annen rørledning fra gassfeltet til stillehavskysten. Fra denne ledningen har det på tre år vært seks utslipp av flytende gass. Regnskogfondet sier utslippene skyldes slett arbeid og uansvarlige kostnadsbesparelser fra de ansvarlige selskapene, og mener det er all grunn til å tro at selskapene vil benytte seg av samme framgangsmåte ved byggingen av den nye ledningen. Ergo vil det trolig komme ytterligere utslipp av flytende gass langs den nye ledningstraseen, som krysser flere elver som er drikkevannskilder for urfolksgrupper.

- IDB sier at det er viktig at de er med i prosjektet for å sikre at miljøstandarder blir ivaretatt, sikre at prosjektet er bærekraftig og at det ikke medfører skader. Norge, Sverige og Danmark stemte i IDB mot å støtte gassprosjektet. Imidlertid ble det det flertall for, blant annet etter sterk støtte fra Spania. Spanske Repsol YPS er en sterk bidragsyter til prosjektet.

IDB kaller gassprosjektet et utviklingsprosjekt, men Regnskogfondet mener at det i realiteten dreier seg om en privat investering med katastrofale konsekvenser for befolkningen i området, sier Vemund Olsen, policykoordinator i Regnskogfondet.

Det Regnskogfondet nå håper, er at selskapene får avslag på en ny lånesøknad som skal behandles i Verdensbanken over nyttår. Dersom Norge, Sverige og Danmark går seg mot prosjektet kan en få flertall mot, noe som kan være et viktig politisk signal om at ressursutvinning ikke må gå på bekostning av miljø og menneskerettigheter, sier Olsen.

Peru har de siste årene lagt ut 70 prosent av regnskogen sin for olje- og gassutvinning fra utenlandske selskaper, invitert selskapene til å komme med anbud, og delt ut konsesjoner for olje- og gassutvinning. Per i dag er det ingen norske selskaper som har kontrakter her.

Ønsker klageinstans

- Vi er fornøyd med at Norge i IDB stemte mot å gi støtte til gassprosjektet, men det er klart at en må vurdere hvorfor norske penger skal bidra til denne typen skadelige prosjekter. Selskapene bak prosjektet har totalt overkjørt urfolkene i området. To tredjedeler av brønnene som de henter gass fra ligger innenfor et reservat med urfolk i frivillig isolasjon. Norge bør bruke alle mulige virkemidler for sikre at banker Norge deltar i, setter menneskerettigheter og føre var-prinsippet foran alt annet. IDB har vist at de ikke gjør dette i tilstrekkelig grad, sier Olsen og fortsetter:

Utslipp fra gassledningene har blant annet ført til ødeleggelse av livsgrunnlaget til urfolkene i regnskogen fordi det har drept fisk i elvene, og eksplosjoner og tungt maskineri har skremt bort viltet urfolket lever av. I tillegg har flytende gass i drikkevann og jordsmonn ført til kvalme, oppkast og hudsykdommer.

- Vi mener Norge bør jobbe for opprettelsen av en uavhengig klageinstans som kan gjennomgå IDBs prosjekter. Verdensbanken har et inspeksjonspanel som etterforsker klager på bankens prosjekter, og dette panelet ga nylig pygméfolk i DR Kongo medhold i deres klage på Verdensbankens støtte til industriell hogst i verdens nest største regnskog. På papiret har IDB gode retningslinjer for miljø og menneskerettigheter, men i praksis blir de ikke gjennomført, sier Olsen.

Kan trekke seg ut

Klassekampen fikk i går ikke finansminister Kristin Halvorsen eller miljø- og utviklingsminister Erik Solheim i tale. Sistnevntes departement skriver i en epost at Finansdepartementet har ansvar for petroleumsfondet (Statens pensjonsfond - utland). De etiske retningslinjene - herunder miljø - som skal ligge til grunn for fondets investeringer forvaltes av Petroleumsfondets etiske råd. Rådet gir sine vurderinger til Finansdepartementet, som fatter beslutning om eventuelt å utelukke selskaper.

Gro Nystuen, leder i Etikkrådet for Statens pensjonsfond - uland, vil ikke kommentere enkeltsaker.

- Først når Finansdepartementet bestemmer at en sak skal offentliggjøres, kan vi begynne å kommentereden. Retningslinjene for Oljefondet sier at vi kan trekke oss ut av selskaper som bidrar til grove miljøskader. Om denne konkrete saken vil falle innenfor retningslinjene eller ikke, kan jeg ikke uttale meg om, sier Nystuen.