
- Vitner om resignasjon i SV
Onsdag 19. desember, 2007
FAKTA
Gasskraftverket på Mongstad
- Gasskraftverket på Mongstad hadde byggestart i januar 2007, og skal etter planen stå klart i 2010. Det er StatoilHydro som skal stå for driften av verket.
- Verket vil koste omlag 4 milliarder kroner å bygge, og vil produsere 2,3 TWh elektrisitet.
- Det er anslått at gasskraftverket vil slippe ut 1,3 millioner tonn CO2 per år.
- Staten og Statoil inngikk 12. oktober 2006 en gjennomføringsavtale for CO2-fangst fra Mongstad. I henhold til utslippstillatelsen og avtalen mellom staten og Statoil skal arbeidet med å utvikle et fullskala CO2-renseanlegg skje parallelt med byggingen av gasskraftverket. Prosjektet skal foregå i to steg. Første steg skulle etter planen være på plass samtidig med oppstarten av gasskraftverket i 2010. Andre steg er at fullskala rensing skal være på plass innen utløpet av 2014.
- Pilotprosjektet som skulle vært klart innen 2010 skal rense ut omlag 100.000 tonn CO2. Dette prosjektet blir nå utsatt et halvt år.
- I Soria Moria-erklæringen skriver regjeringen om bruk av naturgass:
«Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel tas i bruk innenlands til industri-, energi- og transportformål. Regjeringens mål er at Norge skal bli verdensledende i miljøvennlig bruk av gass.
Produksjon av gasskraft må skje innenfor Kyoto-avtalens forpliktelser, og inngå i det internasjonale kvotesystemet som sikrer at de totale utslippene ikke øker.
Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil vi sørge for at nye konsesjoner til gasskraft skal basere seg på CO2-fjerning. Norsk sokkel kan bli et deponeringssted for store mengder av CO2, og CO2 kan brukes for å få mer olje og gass ut av sokkelen.»
LES MER
Olje- og energiminister Åslaug Haga kunngjorde i går at pilotanlegget for CO2-rensing som skal bygges i tilknytting til gasskraftverket på Mongstad blir forsinket med et halvt år. I tillegg vil infrastrukturen for å få transportert og lagret de 100.000 tonnene med CO2 anlegget renser, ikke komme på plass, og klimagassene blir dermed sluppet ut. Klassekampen traff Åslaug Haga etter at hun hadde orientert fraksjonslederne i miljø- og energikomiteen på Stortinget i går.
- Da jeg tiltrådte som olje- og energiminister trodde jeg det skulle koste 1,8 milliarder kroner. Nye beregninger fra Gassco viser at det vil koste tre milliarder, sier Åslaug Haga til Klassekampen og viser til kostnadsberegningene som er gjort for en midlertidig skipstransport av CO2 fra testsenteret på Mongstad til Snøhvit-anlegget på Melkøya utenfor Hammerfest, hvor det finnes et rør som deponerer CO2 under havflaten.
- Vi har også vurdert å forsere en rørutbygging for CO2-transport til blant annet Sleipner-feltet, men har kommet til at det vil være svært kostbart og krevende, fortsetter Haga.
- Hvorfor har dere kommet fram til dette først nå?
- Det er først nå vi har fått denne tydelige beskjeden fra våre partnere Dong Energy, Shell, StatoilHydro, Vattenfall og Gassnova, som har hatt møte i dag.
Lite kamplyst hos SV
Hagas kunngjøring kommer ett år etter at Mongstad-saken skapte voldsomme opprør internt i SV. Både medlemmer av landsstyret, fylkesledere og Sosialistisk Ungdom ville høsten 2006 at SV skulle vurdere å gå ut av regjeringen. Noen lignende opprørsstemning var ikke å spore i går.
Klassekampen kjenner til at et kommuniké ble sendt ut fra SV i regjeringsapparatet til landsstyret, med informasjon om hva partiets linje i spørsmålet er. Da vi i går gjennomførte en ringerunde til medlemmene av SVs landsstyre var svært mange i landsstyret utilgjengelige, eller ønsket ikke å kommentere saken. Blant de få som ville uttale seg var tonen resignert.
- Første reaksjon er at det er synd, men etter det jeg forstår handler det om at det er gjort en jobb med å vurdere mulighetene, og at det blir for dyrt og for vanskelig, sier Michael Bo Bergman, leder i Vestfold SV til Klassekampen.
Han får følge av Steinar A. Miland, leder i Telemark SV:
- Jeg synes det er trist at de ikke får det til tidligere, men jeg regner med at det er tekniske forhold som gjør det.
- Tegn på total resignasjon
Heller ikke Sosialistisk Ungdom, som høsten 2006 vurderte å gå mot hele regjeringssamarbeidet, vil blåse til storm.
- Jeg er usikker på hva som skjer i denne saken, sier leder i SU Kirsti Bergstø.
- Nå vil jeg finne ut hva som har skjedd og hvordan dette ble bestemt.
Bergstø legger til at hun oppfatter dette som at løfter har blitt brutt.
- Det høres ut som om månelandinga har kræsjet. Det er en dårlig strategi å kutte planlagte miljøtiltak i Norge for å kjøpe flere kvoter i utlandet.
Fylkesleder i Akershus SV, Liv Heidi Brattås Remo, var en av de få som var klart kritiske til utviklinga i saken.
- Jeg skjønner ikke at Haga tør, dette er pinlig rett etter Bali. Vi kan ikke være kjent med at vi lanserer at det blir for dyrt å ikke slippe ut, rett etter at vi har forhandlet om klimaavtale, sier Remo til Klassekampen.
- Dette er ikke SV-politikk, vi må se hvordan vi får stoppet det.
- SV har resignert
Natur og Ungdom var blant dem som deltok i sivil ulydighets-aksjoner mot Mongstad-utbygginga. Leder i NU, Bård Lahn, er frustrert over manglende SV-kamp i saken.
- Jeg synes det er veldig merkelig om SV sitter stille og godtar dette. Det var en klar forutsetning i avtalen fra i fjor at man skal få på plass infrastrukturen for CO2-deponering. Det vitner om en total resignasjon i forhold til hva de kan få til i regjeringen om SV ikke tar kamp på dette, sier han til Klassekampen.
Lahn er bekymret for at hele CO2-deponeringsprosjektet nå kan stå i fare.
- Jeg er bekymret når regjeringen sier at de ikke vil bygge rørledningen for deponering fordi det vil bli for dyrt. Denne rørledningen er helt nødvendig om man skal få fullskalarensing på Mongstad og Kårstø. Den vil ikke bli billigere når renseanlegget står der, og når de ikke vil bygge den nå, hva vil de gjøre i framtida?, avslutter Lahn.










