I Norge kanaliseres alle offentlige forskningsmidler gjennom Forskningsrådet. I 2006 gikk 436,2 millioner av Forskningsrådets energiforskningskroner til forskning på energi fra olje og gass, mens 44,1 millioner gikk til forskning på de fornybare energiressursene sol, vind, hav, vann- og bioenergi. I 2007 hadde forskningsbeløpet bevilget til forskning på fornybar energi steget til 85,6 millioner, og bevilgningene til forskning på energi fra olje og gass til 496,5 millioner. Inne i dette beløpet ligger også bevilgninger til forskning på fangst og lagring av CO2.

I regjeringsplattformen Soria Moria står det at regjeringens visjon er at Norge skal være en miljøvennlig energinasjon og verdensledende innenfor utviklingen av miljøvennlig energi.

- Forskningsrådets bevilgninger er ikke i tråd med Soria Moria. Denne fordelingen av midler bidrar ikke til å gjøre Norge til et bærekraftig samfunn. Vi må styrke forskningsinnsatsen, sier Harald Rikheim, rådgiver i Forskningsrådets Renergi-program.

Halvparten av midlene til forskning på fornybar energi gjennom Renergi, går ifølge Rikheim til kompetansebygging, blant annet doktorgrader. Resten går til næringsutvikling og nye teknologier.

Ikke fornøyd

Statssekretær Guri Størvold (Sp) i Olje- og energidepartementet har forståelse for kritikken.

- Vi er ikke fornøyde med nivået på forskningen på fornybar energi. Man trenger ikke være stor spåkvinne for å spå at det blir mer satsing på dette framover, sier hun til Klassekampen.

Størvold sier at en av grunnene til den store nivåforskjellen mellom olje- og gassforskning og forskning på fornybar energi er at det tidligere ble utarbeidet en egen forskningsstrategi for petroleumssektoren. Nå lover hun en lignende strategiprosess for fornybar energi.

- I februar vil vi komme med forskningsstrategien for fornybar energi, som vi kaller «Energi 21». Dette er et felt vi vil følge opp framover.

Økt utvinningsgrad

I Soria Moria skriver den rødgrønne regjeringen at de gjennom å satse på nye miljøvennlige energiformer, opprusting av vannkraft og miljøvennlig bruk av naturgass, vil øke tilgangen på energi. Norge har et stort potensiale for nye fornybare energikilder som vind, bioenergi, sol, bølge og tidevannskraft, heter det i regjeringsplattformen.

Renergi er Forskningsrådets program for forskning på fornybare energikilder. Blant støttemottagerne finner en store oljeselskaper som StatoilHydro.

- De store selskapene er finanslokomotiver. Vi trenger å ha med de store selskapene for å få et løft for forskningen. Det er nødvendig med høy kompetanse, for eksempel på offshore installasjoner som flyter i hardt vær. Denne kompetansen er det oljeselskaper og store selskaper som Kverner som har, sier Rikheim og trekker fram StatoilHydro, Kværner, Statkraft, Lyse, Elkem og REC.

- Det gir et kvalitetsstempel som øker sjansen for å få til noe. Det øker også sjansen for å få med seg utenlandske investorer. Faren er at fornybar energi alltid vil være et sidefelt for StatoilHydro. Dermed risikerer en at de dropper satsingen for å spare penger, sier Rikheim.

Han sier at cirka tretti prosent av søknadene om midler til fornybar energi får støtte. Mange flere burde fått, men det finnes ikke midler.

Fornybart er risikabelt

Energirådgiver Torhildur Fjola Kristjansdottir i Norges Naturvernforbund er provosert over tallene:

- Jeg synes det er hårreisende med så lite penger til forsking på fornybar energi. Regjeringen burde ha innfridd sine løfter om økt satsing på dette feltet.

Naturvernforbundet krevde over statsbudsjettet for neste år en økning på 200 millioner til forsking på fornybar energi, men Kristjansdottir er også opptatt av prioriteringene innenfor feltet.

- I Forskingsrådets program for ren energi, Renergi, er det bare rundt 30 millioner som går til nye fornybare energikilder. Det er for lite, sier hun.

Totalt var Renergi sin pott for 2007 på 176 millioner. Dette inkluderer både energieffektivisering, varmepumper og lavenergibygninger til utbedring av nett for distribusjon av gass- og fjernvarme. Kun 27,9 millioner går i følge Harald Rikheim til forskning på fornybar energiproduksjon, og åtte til forskning på biodrivstoff.

Kristjansdottir mener det er næringspolitiske grunner til at prioriteringen mellom fornybar energi og olje- og gassforsking blir så skjevt.

- Det er mange jobber i denne sektoren, og den er svært konkurransedyktig nå, mens fornybare kilder har en høyere økonomisk risiko. Det gjør at næringen er redde for å satse penger, og nettopp derfor er det viktig at det offentlige tar ansvar for å å få på plass forskningsmidler, sier hun.

Skriv ut Tips en venn Facebook Twitter Digg