
- Norge fortjener ikke skryt
Tirsdag 11. desember, 2007
I går delte Nobelinstituttet ut fredsprisen for 2007 til tidligere visepresident i USA Al Gore, og lederen for FNs klimapanel Rajendra Pachauri. Gore benyttet anledningen under pressekonferansen søndag til å omtale Norges innsats i klimaspørsmålet i svært positive vendinger.
- Norge har gjort mer enn vanlig ut fra hvor liten befolkningen er. Jeg plasserer ofte Norge blant nasjonene som har tatt lederskap på dette området, sa han på pressekonferansen.
Han roste den norske regjeringens rolle.
- Den norske regjeringen er blant lederne i klimaspørsmålet.
Dette er ros som faller representanter for miljøbevegelsen tungt for brystet.
- Rosen er ikke berettiget. Norge er en av de verste landene i verden når det gjelder klimagassutslipp per innbygger, sier Einar Håndlykken, daglig leder i miljøstiftelsen Zero.
I verdenstoppen
På ett nivå har Gore rett i sin uttalelse om at Norge er verdensledende i forhold til folketall: Målt i klimagassutslipp per innbygger er Norge nå på 13. plass, dersom man holder eksporten av olje og gass utenfor regnskapet.
- Norge er verdens tredje største olje- og gasseksportør. Hvis vi regner inn utslippene fra det vi eksporterer, er utslippene våre ti ganger så høye. Jeg synes ikke det er helt urimelig å regne inn disse. Vi lever på å eksportere klimaendringer, fortsetter Håndlykken.
Heller ikke målt opp mot klimaforpliktelsene Norge har påtatt seg i Kyotoavtalen, kommer vi godt ut. I 1990 slapp Norge ut 49,8 millioner tonn klimagasser i CO2-ekvivalenter. I Kyoto påtok vi oss å stabilisere utslippene på 50,29 millioner tonn. I stedet lå utslippene i fjor på 53,7 millioner tonn, nesten åtte prosent over målet.
Høflighetsfraser
Kåre Olerud, informasjonssjef i Norges Naturvernforbund, deler Håndlykkens skepsis til Norges-rosen.
- Som gjest har han sikkert et behov for å være høflig, men ser man på hva som skjer her hjemme, stemmer ikke Gores uttalelser i det hele tatt, sier Olerud til Klassekampen.
- Så langt har vi hørt noen verbale anslag fra politikerne, men vi er overmettet av ord. Det vi trenger nå er handling, og der går det sørgelig tregt.
Olerud etterlyser politisk vilje på tvers av partigrensene.
- Vi trenger et initiativ i klimapolitikken etter mønster av hvordan man bygde opp landet igjen etter krigen, men dessverre ser det ut til at det sitter for mye i veggene på Stortinget at man skal slå partipolitisk mynt på problemene.
Kan få konsekvenser
Både Håndlykken og Olerud er bekymret for at glansen fra fredsprisen og den internasjonale rosen kan fungere som en sovepute for regjeringen.
- Det er irriterende hvor mye skryt Norge får. I forhold til klimadebatten i Norge, hadde jeg helt klart ønsket at Gore brukte sin posisjon til å være kritisk til Norges rolle både i forhold til utslipp og eksport av olje og gass, sier Håndlykken.
- Han kunne tatt mønster av Göran Persson. Han er en av de få som har klart å være kritisk selv om han ble tildelt en norsk miljøpris. Han pekte på vårt ansvar som oljeland.
Både Zero og Naturvernforbundet mener man må skille mellom Norges rolle internasjonalt og på hjemmebane. Internasjonalt har regjeringen nylig høstet mye skryt for sitt initiativ for å stoppe hogging av regnskog. Men Håndlykken vil ikke være med på at Norge spiller en udelt positiv rolle i internasjonale forhandlinger.
- Vi har variert mellom å være bremsekloss og å komme med noen positive initiativ. Norge var først ut med å foreslå kvotesystemet, som har blitt et eneste stort argument for ikke å gjøre noe, siden det alltid finnes billigere tiltak andre steder, sier han.










