- Tre prosent av Europas energi kom på slutten av 2006 fra vindkraft. Halvparten befinner seg i Tyskland. Staten Texas i USA har mer vindkraft enn vindkraftlandet Danmark, sa Bo Normark fra ABB Sverige på NHO Nordland og Norsk Institutt for Strategiske Studier (Noriss) sitt seminar i Bodø igår.

Normark understreket at vindkraft på ingen måte er en ubetydelig energikilde.

- En kunne ha fått dobbelt så mye kraft ut av dagens møller dersom møllene hadde vært plassert på de beste lokalitetene. Hvorfor ikke utenfor kysten av Nord-Norge?

En ny æra

- Havmøllene kommer uansett. Spørsmålet er om det skal være norsk teknologi i møllene eller ikke. Land som ikke har olje eller gass vil jobbe for å finne andre energikilder. Dette er Tyskland et godt eksempel på. Vi ønsker å være med på løpet om teknologiutviklingen. Vi ønsker å eksportere kraft, og vi ønsker også å bruke av kraften til å framstille industrielle produkter som silisium til solceller, sa Harald Gether, leder for forskningsgruppen Grønn Innovasjon ved NTNU.

- Det er en utfordring og vi er i tidsnød. Spørsmålet er om det er vi som skal ta disse mulighetene i bruk eller om det vil være andre som gjør det først. Havbasert vindenergi kan bli et norsk Nokia-eventyr, og en tredje energi-æra for Norge:

Den første æraen var vannkraft, den andre petroleum og den tredje æraen havbaserte vindmøller.

- Er det realistisk med et Nokia-eventyr på havmøllefronten?

- Ja, jeg tror det er realistisk, men det tar tid før politikerne vinner gjennom med et fundament for en slik utvikling kan skje, sier Gether til Klassekampen.

Han sier en kan plassere møllene i den sydlige delen av nordsjøen for å forsyne Europa med kraft, eller at en kan plassere de langs kysten i nord for produksjon av kraft til produksjon av energikrevende materialer. En kan også produsere kraft som kan eksporteres til Sverige og Russland.

Tyskerne kan slå oss

Gether er ikke den enste konferansedeltageren som sier at det begynner å haste om Norge vil være med før havmølletoget går.

Jon Bingen, leder for Noriss (Norsk Institutt for Strategiske Studier), sier vi må satse nå før andre utvikler teknologi og setter opp sine egne møller i norske farvann. Tyskerne setter nå opp fabrikker til produksjon av havmøller, og om de kommer oss i forkjøpet, kan de bli de som setter opp møller i norske farvann og produserer kraft for norsk industri. Da vil også arbeidsplassene knyttet til produksjon av møller og mølleteknologi forbli i Tyskland, mener Bingen.

- Dersom vi setter opp havmøller utenfor kysten av Nord-Norge, får vi kraft til å skape ny industri og flere arbeidsplasser. Vi vil også kunne produsere teknologi og kraft for eksport. Flertallet av menneskene på jorda bor under lignende forhold som det vi har utenfor kysten av Nord-Norge, blant annet Japan og USAs kyst. Dette er starten på et nytt løp som kommer til å bli globalt, sier Bingen til Klassekampen, og utdyper:

- Vi kan her se paralleller til vannkraftsektoren. I dag eksporterer vi turbiner til utlandet, sier han og peker på at en i tillegg kan eksportere kraftkrevende produkter som silisium til solcelleindustri over hele verden, blant annet i Sahara.

Dermed bruker en fornybar energi til å produsere enda mer fornybar energi. Bingen mener det er realistisk at vi vil se flytende havmøller utenfor kysten av Nordland innen 2018. Dette blir langt større møller enn de bunnfaste møllene som i disse dager bygges i Nordsjøen og som skal stå klare i 2009. Men det begynner å haste.

Våkn opp!

- Vi ser at en del av tidsvinduet er tilbakelagt allerede. For å få næringslivet til å blomstre, sånn at Nordland kan være et sterkt industrifylke, må vi gripe mulighetene. Kyoto er et første skritt, men det er viktig at vi lokalt er våkne og følger opp, sa Edel Storelvmo, regionsdirektør i NHO Nordland.

EU ønsker å begrense utslipp slik at klimaendringene begrenses til to graders temperaturøkning. Flere EU-land, deriblant Storbritannia, vil komme til å sette inn ressurser på utvikling av havmøller:

- Storbritannia har forpliktet at klimagassutslipp skal reduseres med seksti fprosent innen 2050, og med 26-32 prosent innnen 2020. Vil andre være før oss og satse på havmøller og vindenergi? Konkurrentene i utlandet hviler ikke på sine laurbær. Norge står i startgropen og lukter på et fantastisk potensiale, sier Gether.

Vindmøllene flyttes nå fra land og ut i havet, og det satses betydelig i Tyskland, USA, Japan og Sverige. Paradoksalt har disse langt dårligere vindforhold enn oss, mente Olaf Larsen fra Narvik Energi.

Narvik Energi er et kraftkonsern med hovedfokus på kraftproduksjon innenfor fornybar miljøvennlig elektrisk energi.

- Det fins optimister som tror på CO2-deponering. Det er mulig, men ikke sikkert, og høyrisiko å tro på innen en tidsramme på 2030, sa Bo Nordmark fra ABB Sverige, og understreker at det er mange som har oppdaget markedet for offshore vindenergiproduksjon.

I Tyskland bygges i disse dager egne fabrikker spesielt for produksjon av off shore vindteknologi.