Å utjevne sosiale forskjeller mellom elever i skolen har vært et sentralt mål i alle omfattende skolereformer siden krigen, uansett parti. Men ingen av dem har virket.

Dette sier forsker ved Nova Anders Bakken, som for tiden arbeider med å evaluere hvorvidt den nye reformen i skolen, Kunnskapsløftet, gir mindre sosial ulikhet.

- Men målsettingen har i liten grad blitt oppnådd. Familie betyr mye. Blant annet lærer barn språk hjemme, og det er mange måter å lære språk på. Det handler rett og slett om hva foreldre er opptatt av, sier Bakken til Klassekampen.

For eksempel er det forskjell på om barna vokser opp kun med Se & Hør, eller med finkultur slik som i bokrike akademiske hjem. Det skolen prøver å lære bort er for en stor del middelklassens kultur, sier han.

- Flere grupper elever står overfor en skole som ikke tar hensyn til deres bakgrunn og utgangspunkt. Ulikhetsskapende prosesser har blitt forsterket i løpet av 1990-tallet. Derfor ser vi samlet sett tendenser i retning av større sosial ulikhet i skolen, sier han videre.

Kunnskapsløftet kan bidra til å utjevne noe, tror han. Samtidig er han usikker på om reformen vil endre noe av betydning.

- Få reformer har klart å bidra til endring når det gjelder sosial ulikhet i skolen, og jeg er skeptisk til om den nye reformen vil det. Som alle andre reformer tar den ikke bare for seg de faglig svakeste, men også de som klarer seg bra, sier Bakken.

- Følgene av familiebakgrunn på prestasjoner er dramatiske, og mye mer så enn følgene av etnisitet, som det snakkes så mye om, legger han til.

Foreldrene betyr mest

Resultatene fra de nasjonale prøvene som kom tirsdag, viser store forskjeller mellom fylker og kommune. Utdanningsnivået til foreldrene har mest å si, slår kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) fast. Drøyt 30 prosent av variasjonen mellom enkeltelever kommer av forskjeller knyttet til familiebakgrunn. Ingenting tyder på at sosiale forskjeller jevnes ut i skolen. Dette slår forskningsleder ved Statistisk Sentralbyrå Torbjørn Hægeland fast.

- Foreldres utdanning betyr mest om man skal velge en faktor ved familiebakgrunn. Så kommer inntekt, sier han til Klassekampen.

- Elever med foreldre som har høy utdanning, inntekt og formue, har i snitt 17,8 flere grunnskolepoeng enn elever med lav utdanning og inntekt og som har vært arbeidsledige og mottatt sosialhjelp, sier han videre.

Elever med foreldre hvor begge har utdanning på hovedfagsnivå gjør det langt bedre enn elever hvor begge foreldrene har grunnskole. I rene poeng er forskjellen 10,5 grunnskolepoeng.

- Omtrent en karakter i hvert fag, sier Hægeland.

- Familieinntekt er også viktig, men utdanning er sterkest for å forklare forskjeller i elevprestasjon i Norge, sier han videre.

Undersøkelsen bygger på data for alle elever i avgangskullene i 10. klasse våren 2002 og 2003. Men Hægeland understreker at det er snakk om «relativt stabile sammenhenger», og at det ikke er noen «store endringer» å snakke om fra 2003 til i dag.

Kunnskapsløftet?

Men en ting er annerledes ved Kunnskapsløftet enn tidligere reformer, ifølge Nova-forskeren Anders Bakken.

- Fokuset på grunnleggende ferdigheter, som vil sikre at alle elever er over et visst nivå. Om man i tillegg starter med tiltak tidlig på dem som ikke har disse ferdighetene kan det være håp om forandring, sier han.

Kunnskapsløftet startet i august i fjor og omfatter fra i høst elevene på første til tiende trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring.

Det politiske Norges tro på utdanning som et særlig middel til å fremme sosial og geografisk utjevning er også omtalt av historieprofessor Berge Furre i hans verk «Vårt hundreår». Men også den nye, internasjonale skoleundersøkelsen Pisa 2006 slår fast at Norge har størst spredning blant elevene når det gjelder lesing, matematikk og naturfag. «Norsk skole kan ifølge dette i liten grad sies å lykkes med å redusere forskjeller mellom elever». Pisa- suksessen Finland derimot har lave spredningstall. Foruten Finland er norske 15-åringers hjemmebakgrunn og læring i skolen lik som i de fleste OECD- land.

Klasseforskjellene i prestasjoner kommer ikke bare ved at privilegerte elever får faglige kunnskaper og hjelp hjemme, som gir uttelling i skolen.

- Skolen forskjellsbehandler også elever med mindre privilegert klassetilhørighet, sier Bakken.

- Men det er for bastant å si at det norske skolesystemet utelukkende er lagt opp slik at bare elever med privilegert klassebakgrunn har sjansen til å lykkes, legger han til.

Han har forsket på klassebakgrunn og skole i flere år. Blant annet tok han for seg 5233 elever i 8., 9. og 10. trinn fra 47 skoler her i landet fra Ung i Norge 2002.

Det var den amerikanske Coleman-rapporten fra midten av 1960-tallet, som startet forskning på effekten av blant annet familiebakgrunn på elevers skoleprestasjoner. Norske undersøkelser fra samme tid slår fast det samme.