Frykter førskolelærere
Tirsdag 4. desember, 2007
FAKTA
Kort om Pisa
- Torsdag kom noen av tallene fra den internasjonale, komparative skoleundersøkelsen Pisa , som viser at norske elever er Nordens desiderte dårligste elever i naturfag, lesing og matematikk. Finske elever er best av 57 land mens Norge er på 33. plass. I dag kommer resten av Pisa-tallene, og resultatene fra nasjonale prøver i regning, og i lesing på norsk og engelsk på 5. og 8. trinn.
- Finland er best i verden med 563 poeng, snittet i OECD er 500 poeng og Norge har 487 poeng.
- Pisa evaluerer hvor mye elever på slutten av obligatorisk utdanning har tatt til seg.
- Noe av suksessen til Finland kan ligge i lærerutdanningen, som er lengre og har mer fordyping.
Kilder: Pisa og Utdanningsforbundet
Veien videre for lærerutdanningen
- Tidligere kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) foreslo en gjennomgang av dagens utdanning. Saken er nå til behandling hos statsråd Bård Vegard Solhjell (SV).
- Helga Hjetland i Utdanningsforbundet foreslår at lærerne får en femårig profesjonsrettet masterutdanning for å gi elevene bedre undervisning. Forbundet er en av flere som er spurt av Kunnskapsdepartementet (KD) om veien videre for lærerutdanningen.
- Lektorlaget ønsker å fjerne allmennlærerordningen.
- Forskerforbundet anbefaler at dagens fire år beholdes, men at en femårig utdannelse med mastergrad utvikles på sikt.
- KS støtter ikke en utvidelse fra fire til fem år uten at man får vite hva som faktisk har skjedd hittil.
- Universitet i Oslo, og Høgskolen i Oslo mener tiden er moden for femårig lærerutdanning.
- Venstre vedtok på landsmøtet å utvide lærerutdanningen til en femårig utdanning.
LES MER
Like før sommeren sendte Utdanningsdirektoratet ut på høring et forslag til endring i forskrift til opplæringsloven. Blant annet ønsker direktoratet å vite høringsinstansenes mening om at førskolelærere skal kunne undervise elever helt opp til 7. klassetrinn. I dag kan de bare undervise fra 1. til 4. klassetrinn. Samtidig viser både leseferdighetundersøkelsen Pirls og den internasjonale, komparative skoleundersøkelsen Pisa, fra forrige uke at det står dårlig til i den norske skolen, og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV) vil ha nye «superlærere» for å snu trenden.
- Vi er mot forslaget om at førskolelærere skal kunne undervise fra 1. til 7. klassetrinn. En førskolelærer er ikke det samme som en allmennlærer. Det er greit at en førskolelærer med spesiell utdanning kan undervise de første årene, men i stedet for å la førskolelærere undervise fra 5. til 7. klasse må vi styrke allmennlærerne, sier nestleder Knut Haanes i Barneombudet til Klassekampen.
- Både Pisa og Pirls, som kom forrige uke peker på vi må styrke det faglige innholdet i skolen, sier han videre.
Supplement
Haanes understreker at ombudet ikke går god for en skole under kun slagordet «fag, fag, fag». Ombudet ønsker flere faggrupper inn i skolen, og ser førskolelærere med videreutdanning som et viktig supplement til kompetansen i grunnskolens laveste trinn.
- Men vi vil ikke ha en skole som er mindre faglig enn i dag. Det kan se ut som om man ønsker å legge opp til at det kan spares penger, fordi det er billigere med en førskolelærer enn en allmennlærer. Slik synes forslaget å ta mer hensyn til skoleeier enn til elevene, sier Haanes.
En førskolelærer kan ikke erstatte allmennlæreren, eller den spesialiseringen som gis gjennom annen lærerutdanning, ifølge ombudet.
Forslaget som nå er på høring fra Utdanningsdirektoratet med frist 17. desember kommer etter at Stortinget i våres vedtok endringer i kapitel 4 og 12 i opplæringsloven. Disse er knyttet til fylkeskommunens ansvar for fag- og yrkesopplæringen, samarbeidet mellom arbeidslivet og fylkeskommunen, lærebedriftene, inkludert opplæringskontorene og opplæringsringene og rettighetene og pliktene for lærlingen og lærekandidaten.
Fagkrav fra 1. klasse
Den såkalte 6-årsreformen ble innført i 1997. Fra da av var den obligatoriske grunnskolen tiårig, og seksåringene ble en del av skolesystemet. Da kom behovet for å sikre barna en myk overgang. Et viktig tiltak var å kunne tilsette førskolelærere i småskoletrinnet, det vil si fra 1. til 4. klasse. Haanes vil at alle førskolelærere som arbeider i skolen skal ha fullført videreutdanning ved høyskolene.
- Det er beklagelig at regelen om to pedagoger i store klasse falt bort. Bortfallet tjener kun skoleeier, ikke elevene. Mange steder er allmennlæreren skiftet ut med kun en førskolelærer, som er alene i klassen, sier Haanes.
- Derfor må det innføres krav om videreutdanning for de førskolelærerne som underviser i 1. klasse også, legger han til.
Da kunnskapsløftet ble innført i fjor høst i forsvant småskoletrinnet og mellomtrinnet. Men det er ifølge Haanes ikke grunnlaget for å tillate førskolelærere tilsatt også i 5.- 7. klasssetrinn.
Henger ikke sammen
Videre understreker Haanes at skole er mer en fag - også miljø spiller inn. Like før sommeren kom det fram at 42 prosent av skolene og 27 prosent av barnehagene ikke er miljø-godkjente. Det viser en kartlegging av landets kommuner, som Barneombudet har gjort.
Utdanningsforbundet vil heller ikke at førskolelærere skal kunne undervise fra 5.- 7.klassetrinn, slik som nå foreslås.
- Vi synes forslagene fra Utdanningsdirektoratet er lite konsistente. På den ene siden sier de at de skal skjerpe kravene til fordyping på ungdomstrinnet i fagene norsk, matematikk og engelsk. Så sier de at førskolelærere må ha videreutdanning for å undervise i skolen. Så sier de at de like godt kan åpne for førskolelærere fra 1. - 7-klassetrinn, sier sentralstyrerepresentant i Utdanningsforbundet Ingunn Alver til Klassekampen.
- Vi er ikke for noe som kan senke kvaliteten i skolen, legger hun til.
