Samme dag som Kirkemøtet skal behandle spørsmålet om homofilt samlevende i vigslede stillinger, behandler de også et dokument om økonomisk globalisering.
Mens homofilisaken uansett utfall vil vekke oppmerksomhet i offentligheten, vil utfordringene Kirka gir til oljenasjonen Norge vekke oppmerksomhet i miljø- og bistandsorganisasjoner, og ikke minst på kontoret til miljø- og bistandsminister Erik Solheim.
Kirkemøtet reiser kritikk av Erik Solheims prestisjeprosjekt «Olje for utvikling». I dokumentet som behandles i dag heter det blant annet: «Det er også problematisk at det er så tette koblinger i form av staten Norge har en stor eierrolle på egen sokkel og samtidig er aksjonær hos utbyggerne StatoilHydro, som tjener penger i 'Olje for utvikling'-land.»
Det påpekes at Statoil i dag er aktiv i 33 land, henter alene ut mer penger fra Angola enn Norge gir i samlet bistand til hele Afrika, og at oljeeventyret i Afrika i stor grad har foregått uten at den norske offentligheten er tilstrekkelig informert.
– Det er en etisk utfordring at Norge som rik petroleumsnasjon og bidragsyter til store klimagassutslipp, også skal lære folk å pumpe opp og forvalte mer olje i andre land, sier saksbehandler Gard Lindseth fra Mellomkirkelig råd.

Utfordrer StatoilHydro

Dersom dokumentet blir vedtatt i dag, vil Kirkemøtet komme med en rekke konkrete utfordringer til Norge som oljenasjon. De vil blant annet oppfordre norske myndigheter til å synliggjøre miljø- og klimakonsekvensene av «Olje for utvikling»-programmet. Videre oppfordrer de norske myndigheter til å utvikle petroleumsfondet i en retning som gjøre at den kan komme den fattige verden til gode gjennom tre tiltak:
*Innføre andre indikatorer på oljeformueforvaltning enn nasjonal finansiell avkastning
*Flytte oljefondets investeringer til virksomheter som bidrar til å løse klimaproblemene.
*Sette av penger fra oljefondet til klimaforskning.
Videre reiser Kirka debatten om Norge bør la en større del av oljen bli liggende igjen under havoverflaten. Dette er tatt opp både av komiteen for økonomisk globalisering og komiteen for miljø på Kirkemøtet. StatoilHydro som selskap får også tøffe utfordringer fra Kirkemøtet. De blir blant annet oppfordret til å øke sin satsing på fornybar energi og bidra til at de fattige landene dekker sine energibehov primært gjennom økt bruk av fornybare energikilder.

– En svekkelse

Kirkemøtets vedtak om økonomisk globalisering er en videreføring av Agape-prosessen som ble startet under Kirkenes Verdensråds møte i Porto Alegre i februar i fjor (se faktaloft). Klassekampen har tidligere rettet søkelyset mot denne prosessen som i første rekke er drevet fram av kirker i sør.
Europeiske kirker har reagert på at Agape blant annet kommer med en knallhard imperialisme-kritikk og refser finansinstitusjoner som WTO og IMF. Agape-dokumentet inneholder også en visjon om en annen verdensøkonomi og konkrete handlingsalternativer som er basert på solidaritet og fordeling. Det Kirkemøtet behandler i dag er en norsk variant av Agape-dokumentet som er mildere i formen.
John Jones fra organisasjonen Networkers jobber tett med sosiale bevegelser innenfor Kirka i sør og skulle ønske Den norske kirke kunne være like prinsipiell som kirkene i sør.
– Som utgangspunkt for en start på en debatt kan dette kanskje være noe, men som respons på Agape er det en klar svekkelse. Jeg håper vi nå får en debatt innad i Kirka som viser at Kirka har lært av sitt anti-apartheid arbeid, sier Jones.
Han mener Kirka i Norge bør være like hard mot det han kaller «økonomisk apartheid» som den var mot apartheid-regimet i Sør-Afrika på 80-tallet.
I forslaget til vedtak heter det at dagens globale handels- og finansinstitusjoner (WTO og IMF) på sikt må «erstattes med demokratiske legitime institusjoner som gir de fattigste landene større medbestemmelse». Men samtidig ønsker Kirka å understreke at på kort sikt er det viktig å arbeide for «å reformere dagens handels- og finansinstitusjoner.»