
Fra South Bronx til Hollywood
Torsdag 20. september, 2007
Amirah Hakim-El, student (19)
De er unge, og de har historier å fortelle. Annerledes historier, som Hollywood vil ha kloa i. De går på Ghetto Film School (GFS) i det belastede nabolaget South Bronx i New York.
– Jeg håper Ghetto Film School kan hjelpe meg ut av fattigdom og kriminalitet, sa 17 år gamle Ariel Morales fra Manhattans Lower East Side til New York Times forrige uke.
Han er én av 19 som er tatt opp på GFS sitt program for 2007–2008, og mye kan tyde på at dét er et steg i retning av en karriere i filmbransjen.
Savnet mangfoldet
Det er mange som har håpet det samme som Ariel Morales. Sju år har gått siden Joe Hall åpnet dørene til filmskolen med et navn som fremdeles får enkelte til å rynke på nesa. Han var sosialarbeider i South Bronx, men i 1999 fulgte han drømmen sin om å ta filmutdanning.
Han reiste til Los Angeles, og vel på plass på University of Southern California så han at alle de andre studentene var hvite, ressurssterke unge mennesker med kontakter og familie i filmbransjen. Hvor var det blitt av alle de kreative ungdommene han kjente fra Bronx?
Det så ut til at drømmen om Hollywood og en framtid i filmbransjen nærmest var uoppnåelig for det han visste var skarpe unge mennesker. Hall bestemte seg for å lage et alternativ for disse ungdommene, og siden 2000 har han og resten av bemanningen på GFS hjulpet unge håpefulle med å vise at de har ambisjoner og evner som filmbransjen kan nyte godt av.
Trenger nye fjes
Årets kull byr også på flere jenter enn vanlig, nesten halvparten av de 19 er jenter.
– Det er få filmskapere i Hollywood som ikke er hvite, og det er få kvinner. Det kan vi bidra til å endre på, sier Hamidah Shah, Joe Halls høyre hånd ved Ghetto Film School.
Nettopp dette har gitt skolen sterke støttespillere. Ifølge Shah har Hollywood for lengst innsett at de trenger nye mennesker for å kunne fortelle nye historier, noe filmbransjen er helt avhengig av. Flere storheter støtter skolen økonomisk, blant andre Spike Jonze, Harvey Weinstein, Sofia Coppola og Jim Jarmusch. Sistnevnte sa til New York Times forrige uke at det ikke var navnet på skolen som tiltrakk ham, men de menneskelige ressursene – han så det som et sted for friskt blod til bransjen.
Flere av studentenes helter har vært på besøk, og latt vitebegjærlige tenåringer stille spørsmål om alt fra belysning til casting.
Heder og ære
kolerogrammet begynner med et intensivt sommerkurs hvor ungdommene lager hver sin seks minutters kortfilm. Utover høsten kommer de til å møtes hver helg for å lære å lage gode dialoger på film, før verden venter på dem til våren. Da skal de nemlig lage en internasjonal film, og tidligere kull har reist til Frankrike, Tyskland og Mexico.
Nylig fikk årets nye kull muligheten til å vise seg fram. Elleve av kortfilmene de har produsert ble vist på ærverdige Lincoln Center. Regissørspirene gikk på talerstolen og holdt taler verdig et Oscar-show, og tre av dem fikk priser på 1000 dollar hver.
– Jeg vil gjerne ha hver og en av dere som student ved New York University, sa Sheril Antonio, som delte ut prisen på vegne av en faglig tung jury.
Filmutdannelsen på det prestisjetunge universitetet står høyt på lista til de av GFS sine studenter Klassekampen snakket med, men skolepengene kan nok være et hinder for mange av dem. Antonio understreket at de ikke måtte la det hindre dem.
– Dere har vist at dere er filmskapere på høyde med første- og andreårsstudentene hos oss. Dere kan komme langt uansett hvilken vei dere ender opp med å ta, sa hun.
Ut i verden
Noe av det som gjør GFS unikt, er at det er gratis. Skolen sørger til og med for stipender til studentene.
– Vi er én av veldig få skoler som betaler studentene for å komme hit og lære, sier Shah.
Studentene velges ut gjennom en søknadsprosess som innebærer skriftlig søknad og et intervju. Flere hundre prøver seg hvert år, men det er bare 19 som kommer med. Studentene kommer ikke lenger bare fra South Bronx: De kommer fra hele New York, og noen helt fra New Jersey. Men fellesnevneren er fremdeles at flertallet ikke er hvite, og at mange er fattige.
Nå er det utenlandsturen elevene ser fram til.
– Vi vil til Japan, roper en.
Noen vil til Paris sånn som kullet i fjor, mens andre igjen holder en knapp på Brasil. For én er bare det å reise ut av landet mer enn godt nok.
– Mange av oss har aldri vært ute av New York engang, sier en entusiastisk Amirah Hakim-El (19).
Hun var en av kveldens heldige prisvinnere med filmen «A taste of June», om to barn som forelsker seg i hverandre til foreldrenes misnøye. Både hun og Theresa Dilworth (19), som presenterte kveldens eneste westernfilm, vil satse hardt på å fortsette med å lage film. Alma Osorio (15) har noen år igjen før hun må velge, men også hun har fått smaken på filmbransjen. I første omgang vil hun bare ha det morsomt og være kreativ.
– Å gå her gir meg et forsprang i forhold til andre som vil lage film. De gir oss utstyret og hjelper oss til å gjøre ting man må gå flere år på filmskole for å få lov til, sier hun. Hun har store forventninger til året som kommer.
Alle de tre jentene trives med å gå i en klasse med mange forskjellige elever, og de tror det er en styrke at så mange er jenter.
– Vi føler oss ikke som en minoritet, sier Theresa, og får støtte av Amirah:
– Vi hamler lett opp med guttene, sier hun.
Støtte på veien videre
Etter endt år får studentene hjelp videre av staben ved GFS. Skolen har kontakter i film- og mediebransjen, og hjelper de unge med å få praksisplasser som et neste steg på veien. Og i årene framover, kan de komme til GFS for å låne utstyr og for å be om råd. Skolen har også et produksjonsselskap for gamle elever som heter Digital Bodega.
New Yorks kulturdepartement og en håndfull andre støttespillere står for finansieringen, og nylig ga New York GFS et stipend på nesten ti millioner kroner for å utvide virksomheten. Store deler av pengene skal inn i Digital Bodega, som dermed vil gi elevene muligheter til å produsere ferdige filmer med skolens utstyr.










