Storfusjonen mellom Hydro og Statoil skjerper det langvarige konfliktforholdet mellom LOs og YS' organisasjoner i oljesektoren. Mens LO støtter fusjonen, snakker energiforbundet Safe om et kupp i norsk oljepolitikk med LO som medspiller.

– Det er helt utrolig å se hvordan LO-systemet bagatelliserer problemene som arbeidstakerne kan få med et nytt storselskap, med en amerikansert bedriftskultur og beinharde lønnsomhetskrav. Utviklingen har vært negativ siden delprivatiseringen av Statoil, og det nye selskapet kommer til å sette mye inn for å svekke fagforeningene, sier Safe-leder Terje Nustad til Klassekampen.

Han mener at LO og LO-forbundet Industri Energi lar seg avspise med en «populistisk garanti» om at fusjonen ikke skal føre til oppsigelser, for å sikre aksept fra regjeringen og LO.

– Safe svartmaler uten grunn. Helheten i det som skjer er til det beste for våre medlemmer og næringslivet i Norge, mens staten vil styrke sin kontroll. Vår medlemmer er stort sett svært positive, sier forbundsleder Leif Sande i Industri Energi.

Han har sagt han er trygg på at fusjonen ikke vil bety færre arbeidsplasser, fordi selskapene nå skriker etter mer arbeidskraft. LO-ledelsen har også lagt til grunn at det ikke vil bli nedbemanning.

Perspektivløst

– Slike utsagn viser at Sande og LO-ledelsen er perspektivløs og dårlig informert. Organisasjonene løper fra sitt ansvar. En er nødt til å se lengre fram enn dagens gode tider. Over tid er det ikke tvil om at det nye selskapet vil få færre arbeidsplasser, mens det som måtte komme av ny satsing vil skje langt fra norske områder. I oljesektoren er LO for lengst blitt en del av systemet. De aksepterer hva som helst, så lenge arbeidsplasser er sikret på kort sikt, sier Nustad.

Han sier at Industri Energi har rundt 3400 medlemmer i dagens to oljeselskaper, mens Safe har 2800.

I juli 2004 mottok påtroppende Statoil-sjef Helge Lund en rekke råd fra analyseselskapet Econ om hva som skulle til for å utvikle et virkelig multinasjonalt oljeselskap. Dette er omtalt i rapporten «Den skjulte dagsorden» fra Safe og en rekke forskere, blant andre Helge Ryggvik og Ole Andreas Engen, som nå er blitt oppdatert.

Et stort slag

Econ hadde vært blant bakspillerne før Statoil ble delprivatisert. Det anbefalte hovedgrepet for ytterligere privatisering var sammenslåing av Statoil og Hydro.

Dette skulle blant annet føre til omfattende rasjonalisering av driftsorganisasjonene. Og det ville være nødvendig med «et stort slag med de sterke fagforeningene».

– Svekkelse av fagforeningene er del av en strategi som Statoil adopterer fra den amerikanske oljebransjen. Vi har sett tegnene i flere år, med en økende maktarroganse fra Statoils side. Nå har både Industri Energi og Safe brutt samarbeidet i med Statoil i Bedriftsutvalget, fordi avtaler og prosedyrer ikke følges, sier Nustad.

Også her mener Leif Sande at Safe overdriver.

– Safes forgjenger, Oljearbeidernes Fellessammenslutning, hadde ikke noe bedre forhold til Statoil før delprivatiseringen. Det var ingen idyll da heller. De streiket ved hvert bidige oppgjør, og gjorde oljedråpen i selskapets emblem til en bloddråpe. Men vi er enige i at Statoil opptrer utfordrende mot fagbevegelsen, for eksempel ved utskillingen av kantinedriften på Forus, sier han.

Ingen idyll

Sande avviser blankt at hans forbund eller LO er blitt brukt i et spill for å få aksept for storfusjonen.

– Overhodet ikke. Vi er tilhengere av det som er skjedd fordi det er forbanna viktig for oss og medlemmene. Ikke minst har det vært veldig positive reaksjoner i de deler av Hydro som ikke driver med olje og gass. Vi må se helheten. Vi tror vi vil få et bedre og dyktigere oljeselskap, og frykter ikke at dette vil bli negativt for virksomheten på norsk sokkel, sier han.

Sande mener at regjeringen må følge opp eierskapsmeldingen ved å sørge for at styret i det nye selskapet bryter med det han kaller en markert høyredreining i Statoils styrende organer de siste årene.

– Fusjonen vil nok føre til noe rasjonalisering av de store driftsorganisasjonene på land. Men vi er blitt forsikret om at all nedbemanning skal skje ved naturlig avgang, og vi forholder oss til det, sier han.