Reaksjonene var svært sterke i Fredrik Fasting Torgersens krets da det i går ble klart at Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig avviser Torgersens begjæring om gjenopptakelse.

Torgersens og hans jurister vurderer å gå til søksmål mot Gjenopptakelseskommisjonen, eller å bringe saken inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

– Beslutningen er en skandale. Ingen kan ha tiltro til kommisjonen etter dette. Den sto ikke oppreist mot det psykologiske presset. Det er anledning til å gå til søksmål mot kommisjonen som forvaltningsorgan, og da vil vi eventuelt brette ut deres uholdbare rettslige og faglige arbeid i Oslo tingrett, sa støttespiller Ståle Eskeland på en følelsesladd pressekonferanse.

Torgersen var som vanlig fåmælt, og med en ytre, stoisk ro.

Føler seg frifunnet

– Saken er ikke tapt. Vi tar den om nødvendig helt til Strasbourg. Prestisjen har tatt overhånd, og kommisjonen kommer til å brekke ryggen på denne saken. Jeg anser meg uansett som frifunnet, sa han.

Torgersens forsvarer gjennom ni år, advokat Erling Moss, omtaler avslaget som en sensasjon, og en katastrofe for rettssamfunnet.

– Kommisjonen kan like gjerne nedlegges. Behandlingen av denne saken viser hvilket livsfarlig maktapparat vi står overfor, sa Moss.

En hær av professorer fra ulike naturvitenskapelige fag var også på plass. De har i kommisjonens høring levert en knusende kritikk av de tekniske bevisene som felte Torgersen i 1958, men fikk i går beskjed om at deres vurderinger ikke ble tillagt vekt.

– Jeg har vært forsker i mer enn 40 år, og er vant til å forsvare mine standpunkter. Jeg har aldri noen gang blitt avfeid så lettvint, sa den meritterte medisinprofessoren Per Brandtzæg.

Vitenskap mot galskap

– Jeg får en følelse av at vitenskapen står mot galskapen. Avgjørelsen er en hån mot Universitetet og dem som driver vitenskap. Kommisjonen bygger sin konklusjon på den samme usaklige synsing som fikk dømt Torgersen i 1958, i strid med de mest grunnleggende vitenskapelige prinsipper, sa han.

Brandtzæg og andre professorer er forskrekket over kommisjonens bruk av sannsynlighetsberegning. Blant dem er botanikkprofessoren Rune Halvorsen Økland.

– Jeg har påvist at det såkalte barnålbeviset ikke kan knytte Torgersen til drapet, fordi barnålene som ble funnet i Torgersens dress kunne stammet hvor som helst fra. Nå sier kommisjonen sier at «selv om det ikke kan fastslås genetisk identitet, finner kommisjonen det klart mest sannsynlig at barnålene som ble funnet på Torgersen, stammer fra åstedet». Hva i all verden bygger de dette på? Kommisjonen har en uforståelig og helt ukritisk bruk av sannsynlighetsbegrepet, sier han.

– Sikker sak

Den pensjonerte jussprofessoren Anders Bratholm (86) har fulgt Torgersen-saken helt siden 1958.

– Jeg er meget overrasket over avgjørelsen. Etter Eskelands gjennomgang av bevisene og de nye sakkyndige vurderingene, trodde jeg dette var en sikker sak for gjenopptakelse, sier han til Klassekampen.

Forfatteren Ebba Haslund sier at hun ikke er ikke bekymret for Torgersen.

– Han er frikjent for lengst. Men jeg er dypt bekymret over det norske rettsvesen, som er i ferd med å råtne på rot mens prestisje beskytter dem som utfører justismord, sier hun.

Samlet vurdering

Når kommisjonen konkluderer med at det ikke foreligger nye bevis eller omstendigheter som synes egnet til å føre til frifinnelse, bygger dette på en vurdering av det samlede bevismateriale sett i sammenheng.

Førstestatsadvokat Jørn Maurud sier til NTB at partene har hatt ulikt syn på bevisvurdering. Han viser til Høyesterett, som har sagt at «det ikke kreves at hvert enkelt moment skal være bevist utover rimelig tvil så lenge det etter en samlet vurdering av momentene ikke er rimelig tvil om konklusjonen».

– Det er viktig at kommisjonen legger dette prinsippet til grunn for sin konklusjon, sier han.